Rørleggerfirmaer gikk konkurs – kunden saksøkte rørleggeren personlig

Eiendomsselskapet og rørleggerfirmaet kranglet om pengene. Så gikk rørleggerfirmaet konkurs. Da hadde eiendomsselskapet allerede krevd penger både fra firmaet og fra rørleggerens enkeltpersonforetak.

To konkurser

Det hele begynte allerede i 2018. Da skulle det gjøres arbeid på et prosjekt i osloområdet. Rørleggerfirmaet som fikk jobben, gikk konkurs et halvt år etter at avtalen ble inngått.

Noen måneder senere var rørleggeren som eide halve firmaet og også var styreleder og daglig leder, på plass i ny bedrift. Den nye bedriften tok over kontrakten med eiendomsselskapet og avtalte samtidig å gjøre jobben på et nytt prosjekt på samme sted.

I 2021 krevde det nye rørleggerfirmaet å få penger for to fakturaer i forbindelse med arbeidet. Eiendomsselskapet svarte med å kreve tilbake 222 000 kroner fra rørleggerfirmaet. Dessuten krevde eiendomsselskapet penger fra rørleggeren personlig.

Det nye rørleggerfirmaet gikk konkurs et par måneder senere. Nok en gang var rørleggeren daglig leder og styreleder. Etter konkursen var det saken mellom eiendomsselskapet og rørleggeren personlig som sto igjen og gikk til retten.

– Sammenblanding

– Det er en sammenblanding mellom firmaet og rørleggeren som gjør at det ikke er mulig å skille ansvarsforholdet dem imellom, mener eiendomsselskapet. Rørleggeren tok imot all betalingen, selv om det var firmaet som sto på kontrakten.

Eiendomsselskapet ville ha dekket utgiften til tredjepartskontroll, fordi rørleggeren ikke avga noen samsvarserklæring. Selskapet ville også ha dekket utgiftene til et annet firma som måtte fullføre arbeidet, utgiftene til ansvarsrett, dagmulkter og pengene for et støttesystem som eiendomsselskapet mener at rørleggeren hadde tatt med seg uten lov.

– Betalte ikke

Rørleggeren, på sin side, forklarer det som ble omtalt som sammenblanding, med at det nye firmaet ikke hadde fått åpnet bankkonto ennå da det skulle faktureres.

Rørleggerfirmaet stoppet arbeidet fordi eiendomsselskapet ikke betalte fakturaene, forklarte han. Fullføringen og ansvarsretten var krav som skulle vært rettet til det det konkursrammede firmaet; ikke til rørleggeren personlig. Dagbøter var ikke avtalt, kunden hadde uansett mistet retten til å kreve dagbøter, og støttesystemet ble fjernet etter avtale med en av eierne i eiendomsselskapet, ifølge rørleggeren.

Uryddig, men greit

Oslo tingrett er helt enig med rørleggeren. Riktignok har betalingsmåten vært «i beste fall uryddig», men det er ikke noe som tyder på at rørleggeren personlig har vært noen part i avtalen. Han er ikke nevnt i avtalene, og det er heller ikke noe som tyder på at begge de to avtalepartene har ment at han har vært forpliktet etter avtalene.

– Hvis eiendomsselskapet mente at rørleggeren eller enkeltpersonforetaket var å anse som en avtalemotpart, skulle de ha gjort dette klart for motparten, skriver retten. Det er ingenting som tyder på at de to har vært enige om at det er med noen andre parter i avtalene enn det som faktisk står i kontraktene.

Dermed får ikke eiendomsselskapet en krone fra rørleggeren eller enkeltmannsforetaket hans. I tillegg må eiendomsselskapet dekke 41 250 kroner i sakskostnader for rørleggeren pluss sine egne utgifter.