SANITÆR
Mindre fall enn 1:60 er ingen mangel
Både Rørhåndboka, Norsk Standard og Byggforsk mener at fallet på en avløpsledning bør være minst 1:60. Men når avløpet går tett, er ikke mindre fall noen mangel, ifølge en ny dom.
16,67 promille, eller 1:60. Såpass fall bør det minst være. Det er den alminnelige bransjestandarden, slår Agder lagmannsrett fast. Men selv om standarden brytes, er det ikke noen mangel.
Den konklusjonen kommer etter en komplisert rettssak der et par hadde saksøkt rørleggeren som hadde lagt bunnledningene i boligen deres i Vestfold. Entreprenøren som gjorde grunnarbeidene, hadde lagt stikkledningene utenfor bygget, men gikk senere konkurs.
Tett avløp
De første fire årene etter at paret hadde flyttet inn, gikk avløpet tett to ganger. De tok kontakt med et annet rørleggerfirma for å få sjekket opp, og en videoinspeksjon viste at det ble liggende avløpsvann to steder i bunnledningen der det var motfall.
Boligeierne gikk til sak mot rørleggerbedriften, tapte i tingretten, og nå har de også tapt saken i lagmannsretten. Men saken var så komplisert og tvilen så stor at det var god grunn til å anke den. Derfor får ikke rørleggerbedriften dekket saksomkostningene sine.
I rettssalen måtte partene, dommerne og en rekke sakkyndige gå gjennom både regler, dokumentasjon og skyld.
Ikke fallkrav
Blant annet, altså, om fall. Alle er enige om at rørene bør legges med et jevnt fall på 1:60. Rørleggeren som var saksøkt, bruker Rørhåndboka når jobben skal gjøres, og den sier 1:60, akkurat som Norsk Standard og Byggforsk.
I dette tilfellet mente boligeierne at fallet var 1:129. Den sakkyndige som rørleggeren engasjerte, anslo det til 1:88. Uansett er de enige om at det trolig var mindre enn 1:60.
– For ventilerte rør er det ikke noe offentligrettslig krav til en bestemt fallfaktor, konstaterer dommerne i Agder lagmannsrett. Derfor er det ikke noen mangel etter bustadoppføringslova selv om fallet er mindre enn 1:60.
Helt uenige om komprimering
Problemet med avløpet i dette tilfellet skyldtes motfall, i hvert fall på to steder. Motfallet var der allerede da eierne overtok huset. Spørsmålet er om det er rørleggerne som har skylden for det. Derfor har retten gjort seg opp en mening både om komprimering og dokumentasjon.
Entreprenøren hadde nemlig komprimert pukken i byggegropen med vibroplate etter at rørene var lagt. Her var de sakkyndige helt uenige: Noen mener at pukk med størrelse 8–16 bør maskinkomprimeres, noen mener at det ikke er nødvendig og noen mener til og med at det er uforsvarlig.
– Her er det ikke lagt frem noen retningslinjer, standarder eller andre normer. Men retten antar at det er høy risiko for at massene som støtter bunnledningen, vil forskyve seg hvis det brukes en tung vibroplatemaskin, skriver dommerne. Dermed er det fare for at rørene skyves opp.
Trenger ikke vaterbilde
Viktig var det også om rørleggerne hadde dokumentert godt nok. Det hadde de, ifølge retten.
Boligeierne mente at rørleggeren burde ta bilde av vateret mens det lå på bunnledningen for å bevise at fallet var stort nok. Dommerne er enige i at det ville vært bedre, men ikke i at det er noe lovbestemt krav.
– Rørleggerforretningen har dokumentert arbeidet ved sjekklister og fotografier, i tillegg til påtegninger på byggetegningen. Dette synes å være i rimelig samsvar med bransjepraksis for denne type anlegg, slår Agder lagmannsrett fast.
