Betalte 418 millioner i særavgifter
I 2018 dro det offentlige inn til sammen 418 millioner kroner i HFK-avgifter. Kuldebransjen fikk ikke noe tilbake, bortsett fra refusjon for gasser som blir levert til destruksjon.
Miljødirektoratet opplyser at tallene for 2019 ikke er klare ennå, men at de innbetalte avgiftene samlet ventes å bli noe mindre enn i 2018 på grunn av strengere importregler. Samtidig øker refusjonen. I statsbudsjettet for 2020 er det satt av 100 millioner kroner til refusjoner.
Likevel blir netto avgiftsinngang til det offentlige om lag 300 millioner.
– Alle disse særavgiftene går rett i det svarte hullet, uten at bransjen får noe igjen. Og det mangler ikke behov. For eksempel hører vi stadig om skoler som ikke har penger til lærebøker og utstyr, sier daglig leder Terje Nybø i Ullstrøm Fepo.
Øremerkes ikke
– Norsk politikk har i mange år vært at avgifter ikke øremerkes, og bransjen får jo en god del igjen i form av refusjoner, sier fungerende seksjonsleder Alice Gaustad i Miljødirektoratet.
De som leverer brukte kuldemedier til godkjente mottak, får i dag penger tilbake fra stiftelsen Returgass, som så får disse midlene refundert fra Miljødirektoratet.
Nybø mener det hadde vært en bedre ordning om avgiftene gikk inn i et fond som så kunne komme bransjen til nytte – noe i likhet med Enova-ordningen.
– Som de fleste andre avgifter og skatter går dette til det offentlige uten noen spesielle bindinger eller øremerking til hva midlene skal brukes til. Hvis det er ønske om øremerkede midler, der mer eller alt fra avgifter skal tilbake til bransjen, måtte dette vært organisert som eksempelvis NOx-fondet, kommenterer daglig leder Rolf Iver Mytting Hagemoen i Norsk Varmepumpeforening.
Han legger til at foreningen er vel så opptatt av hvordan myndighetene kan styrke sin innsats for innsamling av brukte kuldemedier.
Ønsker økt retur
– Det er viktig å huske at avgiften på f-gasser er den samme CO2-avgiften vi alle betaler når vi fyller tanken på fossilbilen vår. Så ja, det går i det store offentlige sluket, men vi tror det er vanskelig å få øremerket noe av dette til utvikling av bransjen, sier fagsjef Espen Rønning i VKE.
– Men når det er sagt, så er vi jo helt enig i at det bør satses mer på skoler og læremidler. Samt at innsatsen for innsamling av brukte kuldemedier helt klart bør økes, legger han til.
Nybø synes også det er urettferdig at det ikke er regresskrav for særavgifter. Hvis en kunde går konkurs, får ikke selgeren av kuldemediene noe igjen.
– Det er litt spesielt at vi først må være skatteoppkrever for det offentlige, og så selv sitte med risikoen for at vi får inn pengene, sier Nybø.
