BYGGDRIFT
Byggdrifter med hjerte for jobben sparer mye
ARENDAL: Kompetanse på drift av bygninger er det viktigste for en grønn fremtid. – Hos oss har vi eiendommer som har kuttet energibruken med 50 prosent uten investeringer, forteller Statsbygg-sjef Harald V. Nikolaisen.
Mens direktørene reiser fra møte til møte og prater om energieffektivisering og klima, går byggdrifteren rolig rundt og gjør den egentlige jobben. Administrerende direktør Harald V. Nikolaisen i Statsbygg er en av de få toppsjefene som sier det rett ut uten å bli spurt:
Kompetanse på drift
– Kompetanse på drift av bygninger er kanskje det viktigste. Du kan ta ned energiforbruket 20 prosent bare med dem som er der. Tar du med hjertet til dem som er der, klarer du 25 prosent, sier han.
Potensialet er enda større.
– Hos oss har vi eiendommer som har kuttet energien med 50 prosent. Uten investeringer. Det er på grunn av kompetanse og på at de kan drifte, ifølge Nikolaisen.
Det fortalte han på et møte i Arendal.
– Jeg kan sende rundt en flink driftstekniker på byggene her i Arendal. På hvert eneste bygg vil driftsteknikeren finne radiatorer som sløser med varme og anlegg som ikke er innregulert, sier han.
Får ikke mål
Harald V. Nikolaisen er utålmodig etter å få ned energiforbruket. Ikke minst fordi han ser hva som er mulig å få til, sier han selv.
– Når prisen går opp, klarer vi som privatforbrukere å redusere 10–15 prosent. Undersøkelser viser at det offentlige klarer å redusere 10–20 prosent uten å investere. Dette er mulig når vi får klare mål fra eierne. Det har ikke vi fått, sier han.
Ti ble ni
Resultatet er at Statsbygg har klart å spare to–tre prosent i året.
– Det er jo ingenting. Da hadde vi en intern diskusjon og sa at vi må bli mer ambisiøse. Vi endte opp med å si ti prosent. Det var ikke bunnet i fakta, men i vilje, så vi endte med ni prosent fordi det fremstår mer seriøst, fortalte Nikolaisen på møtet, til latter fra tilhørerne.
– I år klarer vi nesten ni prosent reduksjon i året i energien, fordi vi har engasjert dem som jobber i byggene våre, sier han, og har rådet klart:
– Vi må slutte å være så redde for å stille krav! Hvis vi ikke gjør noe, går det i hvert fall ikke. Vi har nådd én prosent av den energieffektiviseringen som markedet trenger, sier han.
Solceller på tvangsarbeid
Solceller er et eksempel. Statsbygg har 900.000 kvadratmeter med tak. 500.000 av dem egner seg godt for å installere solenergi.
– Det vi da trenger, er markedet så vi kan levere raskt, og gode og enkle måter for brukerne våre å bestille på slik at de bare kan rulles ut, sier Nikolaisen.
Likevel: Solceller er også problematisk.
– Det er noen etiske utfordringer med å kjøpe sol, knyttet til hvor de er laget, som Nikolaisen sier det.
Kina dominerer produksjonen, og mange har lagt solcellebestillingene på is etter rapporter om at solcellepanelene produseres ved hjelp av tvangsarbeid.
Får ikke lov
Når han snakker om markedet, sikter Nikolaisen også til at det ikke går an å utveksle strøm mellom Statsbyggs egne eiendommer.
– For eksempel har vi 50 bygninger med forskjellig gårdsnummer og bruksnummer på Universitetet i Stavanger. De har overskudd av energi, og alle sammen har det på forskjellige tidspunkt slik at den bare går rett ut av lufta. Hvis vi hadde sett på universitetet som et «off-grid-prosjekt», kunne vi nesten klart oss selv hvis vi bare hadde fått sjonglere, sier Harald V. Nikolaisen.
