BYGGDRIFT
Sløsing i tomme lokaler
ARENDAL: Forskere og tillitsvalgte kjemper mot åpne landskap og for cellekontor. Men hva skal byggeierne gjøre når halvparten av lokalene står tomme?
Syke ansatte eller høye klimautslipp? I kontorplassdebatten blir det feil uansett hva du gjør.
– Sykefraværet er høyere når flere sitter sammen, sier Stein Knardahl. Den pensjonerte professoren er spesialrådgiver ved Stami, Statens arbeidsmiljøinstitutt.
Flere blir uføre
Knardahl forteller om den store Stami-undersøkelsen som viser at sykefraværet er 12 prosent høyere i kontorlandskap og 18 prosent høyere der flere deler et cellekontor.
Norske og nordiske studier gir varierende tall, men Knardahl mener at tendensen er klar:
– Hvis det sitter mange i rommet, er det økt fare for sykefravær, sier han. Virus er én forklaring. Distraksjoner og forstyrrelser er en annen.
– Så gjorde vi en studie til og så på uførepensjonering. Til vår overraskelse hadde de som delte kontor, 50 prosent økt risiko for uførepensjonering. De i åpent landskap hadde over 90 prosent økt risiko, forteller Knardahl.
Da har forskerne tatt hensyn til hvor mye fravær folk hadde hatt tidligere og om de hadde nedsatt funksjonsevne fra før. Konklusjonene var så oppsiktsvekkende at forskerne, ifølge Knardahl, måtte i møte med arbeidsministeren for å bli kryssforhørt om metodene de hadde brukt.
Tomme lokaler
Ifølge Harald V. Nikolaisen finnes det forskning som peker i andre retninger, også. Statsbygg-sjefen har uansett ikke noe mål om å dytte flest mulig ut i åpne kontorlandskap uten faste sitteplasser, Den avgjørelsen er det hver enkelt bruker som må ta. Derimot roper han et varsko på vegne av klimaet:
– Det står 50–60 prosent tomme lokaler i alle bygg. Det er et felles ansvar å finne måter å innrette arbeidsdagen på slik at vi ikke sløser med bærekraft og klima på den måten, sier han.
Driftere og ressurser
– Det handler like mye om å forsvare et bærekraftig samfunn som det handler om kostnadssiden. Fleksibilitet er kjempeviktig, og det er mange eksempler på brukerprosesser som ikke er gode nok – men vi må bli flinkere, erklærer Nikolaisen.
Han er full av godord om byggdrifterne, som er de som må sørge for å begrense klimaavtrykket når lokalene først er innredet og står der halvtomme. Men spørsmålet er hvordan de skal innredes og hvor store de skal være:
– Vi er nødt til å se på ressursbruken vår. Når så store deler av lokalene står tomme hele tiden, må vi være villige til å diskutere hvordan vi skal gjøre det bedre. Det behøver ikke å bety «free seating» – det kan være smartere måter å gjøre det på – men dette er ikke noen enkel sak hverken i praksis eller i forskningen, mener Statsbygg-sjefen.
Rådgiver-refs
Sykefravær er dyrt, også målt i kroner og øre, peker Stein Knardahl på.
– 12–15 prosent økt sykefravær er mye penger, sier han.
Geir Senum er NTL-tillitsvalgt for sentralforvaltningen. Han forteller om kampen for å få faste plasser i det nye regjeringskvartalet.
– Jan Tore Sanner lovet oss faste plasser, men så kom Statsbygg med en ny definisjon av faste plasser, sier han.
Sanner var kommunalminister da planene for det nye regjeringskvartalet ble lagt.
Stein Knardahl går hardt ut mot rådgivere og konsulenter:
– Dette er ikke noe som fagforeninger og arbeidsgivere kan noe om. Da blir det synsing. De finner frem noen konsulentpresentasjoner. Peneste powerpoints vinner alltid. I vår tid skulle det være mulig å bygge bygg som er så fleksible arkitektonisk at det går an å ha veldig mange løsninger. Total fleksibilitet skulle være mulig, sier han.
Stengte to etasjer
Bydel Alna i Oslo stengte to etasjer i bydelsbygget i fellesferien i år. Bakgrunnen er sensorikk og data som gjør det enklere å ta beslutninger om hvordan arealet skal utnyttes.
– Om de ansatte verdsatte tiltaket, er kanskje todelt. Noe støy vil enhver endring medføre. Men jeg er sikker på at jo mer vi praktiserer dette, jo mer vil bevisstheten øke, sier avdelingsdirektør Monica Newman i en pressemelding fra Bldng.ai.
Bydelen sparte 350.000 kroner i utgifter til energi, vikarer og overtid.
