UENIGE: Når hele kontorlandskapet har samme temperatur, er det umulig å gjøre alle fornøyde.
UENIGE: Når hele kontorlandskapet har samme temperatur, er det umulig å gjøre alle fornøyde.

INNEKLIMA

Personlig klima sparer kroner

ROTTERDAM: Varmer du menneskene i stedet for rommet, så sparer du energi og slipper krangling om hvor varmt det skal være. Det kan være nok å varme armer og bein.

Published

– Hvis du noen gang har delt kontorlokaler med både menn og kvinner, har du sikkert opplevd det: Kvinnene klager på at det er for kaldt, og mennene klager på at det er for varmt, sier Wei Luo.

Han tar en doktorgrad på personlig temperaturregulering.
– Vi har testet et nytt personlig komfortsystem som retter seg mot bare armene, beina og hodet. Resten av kroppen blir utsatt for varierende temperaturer mellom 17 og 25 grader, forteller han.

Fornøyde brukere

På den norgesbaserte Healthy Buildings Europe-konferansen i fjor snakket forskerne om personlig kjøling, plassert i kontorstolen. Wei Luo og kollegene hans på Maastricht-universitetet i Nederland har prøvd et personlige komfortsystem på testpersoner og funnet ut at det har mange fordeler også når det er snakk om oppvarming:

EKSTREMT: Wei Luo forsker på personlig oppvarming bare av ekstremitetene – altså armene og beina – pluss hodet.
EKSTREMT: Wei Luo forsker på personlig oppvarming bare av ekstremitetene – altså armene og beina – pluss hodet.

– Selv med den varierende temperaturen i rommet oppnådde systemet en komfortrate på 84 prosent. Det tyder på mulighet til store innsparinger på energi. Samtidig kan systemet opprettholde positiv, sunn temperaturstimulering av kroppen, sier Luo.

Frisk luft

Det var spesielt der forholdene var det som forskerne omtaler som «nøytrale», med en temperatur på 21 til 23 grader, at den personlige løsningen gjorde store forskjeller.

– De individuelle forskjellene i følelsen av temperatur er store, selv etter at vi har tatt hensyn til BMI og alder, forteller han.

Når romtemperaturen kom opp i 25 grader, gjorde selv ikke det personlige systemet temperaturen mer behagelig for brukerne. Derimot opplevde de som brukte det i så høy temperatur, mye bedre luftkvalitet og friskhet, og de ble ikke like slitne i øynene som de som ikke hadde noe personlig komfortsystem.

– Det personlige komfortsystemet som vi laget, har stort potensial for å skape et sunt, komfortabelt og energieffektivt kontormiljø, mener Luo.

Mer produktive

Mens de nederlandske forskerne har sett på komfort, har finske kolleger undersøkt produktivitet.
– Sammen med luftkvalitet er temperaturkomfort en av de kritiske variablene som påvirker produktivitet på arbeidsplassen, sier Weixin Zhao.

Hun forsker ved Aalto-universitetet i Finland.
– En betydelig del av de 40 prosentene av verdens energiforbruk som bygninger står for, brukes til å få ønsket inneklima, peker hun på.

Veldig mye luft

– Internasjonale ventilasjonsstandarder krever typisk fire til ti liter uteluft i sekundet per person på et kontor. Hver person puster inn bare 0,1 liter i sekundet. Det betyr at luften som pustes inn, bare er én prosent av den som leveres, skriver de finske forskerne i en artikkel som de presenterte på Clima 2022-konferansen i Rotterdam.

– Generelt er det behov for et paradigmeskifte bort fra ensartet innemiljø. Målet bør være å kontrollere de lokale forholdene bare når det er en person på arbeidsplassen. Det er behov for mer avanserte systemer der brukerne kan påvirke sine egne, lokale mikromiljøer, ifølge Weixin Zhao.

– Et individuelt kontrollert mikromiljø som gir kropp eller kroppsdeler lokal oppvarming eller kjøling, har mulighet til å tilfredsstille flere enn et sentralt kontrollert miljø.

Også studien til Zhao og kollegene viser at brukerne blir mye mer fornøyde når de har muligheten til å kontrollere temperatur og luftkvalitet selv.

Powered by Labrador CMS