ARENDALSUKA
Eide: – Enøk er sexy!
ARENDAL: Byggenæringen må sørge for mer enn 55 prosent klimakutt, mener Espen Barth Eide. Noe av det næringen skal gjøre, synes han at er direkte sexy.
Klimaministeren ser for seg at byggenæringen kommer til å levere bedre enn de fleste på klimakutt. Målet for Norge samlet sett er å redusere utslippene med minst 55 prosent innen 2030.
– Men det er ikke slik at hver næring skal levere nøyaktig 55 prosent, sier Espen Barth Eide.
– Jeg tror at byggenæringen kommer til å bli en av dem som virkelig leverer. Dette er en sektor med veldig høye utslipp, men også en sektor med veldig stort potensial til å kutte de utslippene med eksisterende teknologi, sier Eide.
Sparer
August er høysesong for alle som lever av eller for å stå foran en forsamling og prate. Byggenæringen er på plass på Arendalsuka for å snakke om klimakutt. Der møter næringen også politikerne til debatt, og det var MDGs Une Bastholm som oppfordret Eide til å snakke mer om at enøk er sexy.
– Det er sexy med energieffektivisering! repliserer han.
– Det har skjedd masse energieffektivisering det siste året blant annet fordi prisen var høy. Veldig mange bedrifter og offentlige etater oppdaget at de hadde sløst veldig mye med energi. Det enkleste de kan gjøre for å få ned utgiften, er å effektivisere, sier Eide.
Nettopp derfor peker klima- og miljøministeren på at det ikke alltid er staten som skal betale for energieffektiviseringen.
– Det er lønnsomt for folk når prisen er blitt høyere på energi. Dessuten opplever jeg at mange utbyggere ikke lenger synes det er sexy å bare bruke nye materialer. Derfor skryter de av gjenbruk og ombruk, sier Espen Barth Eide.
2023 sett fra 2030
Bransjetoppene brukte debatten til å ta tidsmaskinen frem til 2030 for å se tilbake på hvordan de klarte å nå klimamålene sine.
– Vi når klima- og miljømålene i 2030 og lar næringen fortelle hva de gjorde for at vi skulle få det til, var planen for den store klimadebatten på Arendalsuka.
Multiconsult-sjef Grethe Bergly og folkene hennes kommer til å jobbe på en annen måte i 2030. Hun snakker om kostnadsstyrt og miljøstyrt prosjektering.
– Klimagass ble tildelingskriteriet som ga utslag på hvem som fikk jobbene. Det gjorde at vi måtte begynne å tenke prefabrikkering på en helt annen måte. For å få ned avfallet, og for å finne metoder for å bygge ting som kan tas ned og brukes flere ganger, sier hun fra det tenkte ståstedet i 2030.
– Ombygging ble prioritert. For alt som er under 100 år gammelt måtte vi tenke før vi tok det ned. Vi greide å få mye mer ytelse ut av det som allerede var i byggene, men det krevde et kompetanseløft, sier hun.
Flinke bransjeforeninger
Veidekkes konsernsjef Jimmy Bengtsson følger opp kompetanseløftet:
– Vi i bransjen og alle bransjeforeninger har gjort en strålende jobb med å utdanne myndigheter og egne medlemsbedrifter, sier han, men peker på samme poeng som Espen Barth Eide:
– Eieren av disse lokalene som vi står i, energieffektiviserte og fikk betydelig senkede kostnader på energi, men oppdaget også at eiendommen ble verdt mer. Også i 2030 styres verden av penger og økonomi, sier Bengtsson.
Mer enn bare kult
Statsbygg-sjef Harald V. Nikolaisen var også med på tidsmaskinen. Han så tilbake på det utstrakte samarbeidet mellom entreprenører og byggherre.
– Før konkurrerte de om de kuleste initiativene på bærekraft. Så fikk de tydelig retning, sier han.
– Det at byggenæringen sparte strøm, frigjorde energi til resten av samfunnet, oppsummerte Nikolaisen.
Og siden han og resten av debattantene skulle late som de var i 2030, kunne han også konstatere:
– Jammen har vi holdt oss godt!
