KRIG OG KRONER: Når krigen i Ukraina gjør at du ikke får ta i materiell, så har du rett til å få forlenget fristen – men ikke nødvendigvis rett til å få dekket økte utgifter.Illustrasjonsfoto: Shutterstock
UKRAINA-KRIGEN
Rett til utsatt frist
Du kan forlange å få utsatt fristen hvis du blir forsinket på grunn av Ukraina-krigen. Å få tilbake pengene for dyrere materiell, derimot, det er vanskeligere.
– Krig er en av de klareste force majeure-situasjonene vi har, slår advokat Rolf W. Markussen fast.
I november ga han råd om å ta forbehold i kontrakten etter at materialprisene hadde økt kraftig. Etter korona-prisveksten kom krigen i Ukraina og økte prisene enda mer, og nå har partneren i advokatfirmaet Grette tipset bransjen om dagens utfordringer med leveranser og priser.
Det gjorde han for over 250 tilhørere på Teknisk jusforum for medlemmene i Rørentreprenørene Norge og Nelfo.
Fristforlengelse
Force majeure – det er juristenes uttrykk for ekstraordinære hendelser som partene i en avtale ikke har kontroll over. Du kjenner det blant annet fra diskusjonen om korona og hva som gir deg rett til å få forlenget fristen. Nå er tvilen mye mindre: Krig kommer inn under «force majeure».
– Det betyr at hvis du har en forsinket materialleveranse – for eksempel rørutstyr som forsinker fremdriften, så gir det rett til fristforlengelse, sier Markussen.
Da har du ikke rett bare til å få utsatt fristen for å bli ferdig med hele prosjektet – du har også rett til å få utsatt andre frister underveis. I prinsippet har du rett til en ny, revidert fremdriftsplan, forklarer han.
Markussen mener at det samme gjelder når du har fullt av sykmeldinger på grunn av koronaviruset.
– Selv om kontrakten er inngått i en koronasituasjon, kan det ikke være mye tvil om at det regjeringen strammet inn på knyttet til hjemmekontor og smittevern før jul, også var en force majeure-situasjon, sier han.
Ikke mer penger
Selv om du får bedre tid, så får du ikke mer penger. – Norsk Standard sier at du har rett til fristforlengelse, men ikke rett til justering av vederlaget, sier Rolf W. Markussen.
Da snakker han om at du ikke får betalt for utgifter til for eksempel prosjektledelse, rigg eller uproduktiv tid mens rørleggerne går og venter.
Derimot kan du forlange ekstra betalt hvis hovedentreprenøren eller byggherren sier nei til å forlenge fristen.
Hvis du må forsere arbeidet og gjøre mer på kortere tid for å ta inn igjen forsinkelsen, så skal du ha betalt for det.
– Det mest praktiske er at du skal ha dekket merkostnadene til ekstra innleie av mannskap og andre forseringskostnader, sier advokaten.
Andre produkter
Dessuten skal du ha betalt hvis byggherren bestemmer seg for at du skal velge andre produkter i stedet for dem som er forsinket.
– Hvis byggherre pålegger deg å levere et annet produkt – andre armaturer, for eksempel – i stedet for å innvilge fristforlengelse, da skal du ha dekket tilleggsvederlaget. Det er viktig at dere får det i form av et pålegg; en beskjed fra byggherre om å bruke et annet produkt, understreker Markussen.
I tillegg: Hvis det er nye pålegg fra myndighetene som ligger bak forsinkelse og høyere utgifter, så skal du ha dekket også de økonomiske kravene, forteller han.
Ta forbehold
Nå har han et konkret forslag til hvordan du bør ta forbehold i nye kontrakter: Presiser i tilbudet du gir, at forsinkelser i vareleveranser som skyldes de forholdene, er å betrakte som en force majeure-situasjon.
Men: Det forbeholdet kan du ikke ta når du gir et tilbud til offentlige oppdragsgivere. Da risikerer du å bli avvist.
I tillegg er det mange som kutter ned vedståelsesfristen på tilbudene sine. Til en uke eller to i stedet for 30 eller 60 dager.