Gjør feil fordi de er redde for sjefen og kollegene

De skjønner ikke hva de skal gjøre, de tør ikke å si fra, og de bryr seg ikke om de gjør jobben vanskeligere for andre som arbeider på samme sted.

Spørreundersøkelsen som Terje Dingsør og Terje Helseth har gjort skaper ikke noe godt bilde av hverdagen på norske byggeplasser.

LES OGSÅ

Byggekonflikter koster milliarder og konfliktnivået har økt

Dingsør og Helseth har studert klima, energi og miljø ved Fagskulen Vestland. I hovedprosjektet sitt gjorde de en spørreundersøkelse om byggfeil.

– Vi avgrenset oppgaven vår til bare montasjedelen; de som fysisk monterer på byggeplassen, forteller Dingsør.

Til daglig er han prosjektleder for Andersen og Dingsør, som monterer ventilasjon i bergensområdet. Helseth, på sin side, er fagskoleingeniør i Bravida med bakgrunn som rørlegger.

Forstår ikke

Halvparten av montørene i undersøkelsen forteller at de har gjort feil fordi de ikke forsto hvordan jobben skulle utføres. To av tre sier at de er blitt satt til å utføre oppgaver som de ikke har opplæring i, og over halvparten må noen ganger gjøre arbeidsoppgaver som ikke hører til fagfeltet deres.

– Det er et ledelsesansvar å sørge for kompetanse. Men samtidig er det liten vilje til å investere i kompetanseheving. Bedriftene så ikke noen avkastning i form av at det første til flere oppdrag, sier han.

Språk og kommunikasjon er et annet problem. Tre av fire er enige i at språkproblemer ofte fører til misforståelser og utførelsesfeil.

LES OGSÅ

Lanserer gapestokk for å få slutt på byggfeil

Sier de forstår

– Byggeledere har sagt det samme i en tidligere undersøkelse. Utenlandskspråklige sier at de forstår arbeidsoppgaven selv om de ikke gjør det. De vil ikke spørre om igjen, og rapportering anses som sladring. Dermed går bedriftene glipp av informasjon som kunne vært brukt til forbedringsarbeid, sier Terje Dingsør.

Motviljen mot å spørre er en del av det som Terje Helseth omtaler som et overraskende resultat:

Frykt er et stort problem på byggeplassen.

Tør ikke spørre

– Det er en tøff tone på byggeplassene og i arbeidsmiljøet. De tør ikke spørre i frykt for å virke kunnskapsløse, og mange velger å rette opp feilene uten å informere om dem, forteller Helseth.

En av dem som er intervjuet, forteller rett ut at han «har vært sykmeldt fordi jeg «køddet med sjefen sine penger».

– Sjefen brølte meg i fjeset og slo neven sin i døra og veggen, forteller vedkommende.

– Sjefen opptrådte ganske voldelig, sier Helseth og trekker frem et eksempel til: «Lederen vil skjelle meg ut høylytt, gjerne når andre kollegaer er tilstede».

Redde for intervju

Så redde er montørene på byggeplassene at det har vært vanskelig å intervjue dem.

– Det var vanskelig å finne folk som var villige til å dele feil de hadde gjort. Vi måtte bruke tid på å intervjuobjektene for å få dem til å føle seg trygge nok til å dele erfaringene, forteller han.

Bare hver fjerde montør sier at lederne deres har gjort godt nok forarbeid til at de kan gjøre jobben sin uten spørsmål. Enda færre er enige i at arbeidstegningene inneholder nok informasjon.

Gir blaffen i andre fag

– Det er en kultur for suboptimalisering, sier Terje Dingsør.

LES OGSÅ

– Det er ingen grenser for hvor dårlig du er bare prisen er lav nok

Ni av ti opplever at andre fag monterer installasjonene sine uten å ta hensyn til de fagene som skal montere i det samme området.

De svarer med samme mynt:

Nesten to av tre sier selv at de har montert noe selv som de vet at blir vanskelig for et annet fag i samme område.

Og ellers:

Kvalitetssystemene er ikke så godt tilpasset arbeidsoppgavene, sjekklistene inneholder ikke veiledning eller demonstrasjoner på hvordan arbeidet skal være gjort, og sjekklistene blir ofte gjort et annet sted og en stund etter at jobben er utført.

– Undersøkelsen vår indikerer at manglende kompetanse er hovedårsak til at det oppstår feil. Mange kvier seg likevel for kompetanseheving, sier Dingsør.

Han understreker at det er mulig å øke kompetansen uten at det blir dyrt:

Stikkordet er erfaringsoverføring.