INGEN KONSEKVENSER: Mange av feilene blir ikke oppdaget før lenge etter at bygget er tatt i bruk. Simen Pedersen står bak rapporten og peker på at det ikke får noen konsekvenser hvis du leverer dårlig kvalitet i bygget.

Lanserer gapestokk for å få slutt på byggfeil

Alle som gjør feil på et bygg, blir registrert i et offentlig register. Den idéen lanserer Simen Pedersen etter at han har levert en 173 siders utredning om alle byggfeilene. De fleste feilene skjer med vann.

Published

Minst tre av fire nye boliger har byggfeil, og 60 prosent av feilene knytter seg til vann.

Det viser en rapport som Menon Economics, Multiconsult og Mycoteam har skrevet for Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) og Kommunaldepartementet.

De fleste feilene oppdages ikke før det har gått flere år. I bygningene som er satt opp før 2010 og følger eldre krav, er det feil i hele ni av ti boliger.

Mangler oversikt

Tallene er skremmende, men mangelen på tall og kunnskap er enda mer skremmende.

– Veldig mange har ikke data om byggfeil. Det er et viktig punkt for næringen: At den systematisk må samle inn data på feil. Det gjøres veldig lite i dag, sier Simen Pedersen.

Han er partner i Menon Economics og var prosjektleder for den store rapporten «Omfang av byggfeil i Norge». Rapporten kommer bare kort tid før Solstrandkonferansen, som har byggfeil som en viktig del av programmet.

– Vi vet veldig lite om grunnen til at disse tingene skjer. Nå har vi fått klart frem at årsaksbildet er sammensatt. Men hva som betyr mest, vet vi ikke så mye om, sier Pedersen.

60 prosent vann

Tilstandsrapporter har vært en veldig god kilde til tallene i byggfeilrapporten. Med den nye avhendingsloven er det også flere enn tidligere som får laget en ordentlig tilstandsrapport.

Simen Pedersen er partner i Menon Economics og var prosjektleder for den store rapporten «Omfang av byggfeil i Norge».

– Problemet er at takstmennene ikke finner alle byggfeil. Noen av dem er skjult. Er det en fuktskade eller en skade på badet, så må du kanskje åpne opp for å finne ut at det er en feil, nevner han som eksempel.

60 prosent av byggfeilene er knyttet til vann og fukt.

– Fra myndighetenes side burde det være ganske naturlig å vurdere å se spesielt på det regelverket og de byggfeilene som er der. Hva er det egentlig som er det grunnleggende problemet? Det er et paradoks at problemet er så stort og ingen tar tak i det, ifølge Pedersen.

Andre usynlige feil er de som går ut over inneklimaet. Hvis du blir syk av inneklimaet, vet du som regel ikke hva det skyldes.

– Det er ikke sikkert at feilene kommer frem noen gang, selv om de kan føre til sykdom og tidlig død, sier han.

Feil uten konsekvenser

Han konstaterer at det varierer hvordan det kommunale tilsynet følges opp.

– Skal vi løse dette, må vi komme dit at aktørene selv er nøye nok. Det må være en yrkesstolthet, sier han og sammenligner med sitt eget arbeid:

– Når jeg leverer en rapport, er det ganske mange som har lest den rapporten før den går ut, sier han.

Slik er det ikke når du arbeider på et bygg.

– Og det får ikke mye konsekvenser hvis du leverer dårlig kvalitet i bygget i dag. Grunnen til det er at garantiperioden er kort, sier Pedersen.

Han lanserer den danske løsningen med et byggfeilregister som en mulig løsning for Norge.

– I Danmark blir byggfeil ført i et register. Så går det en stund før den som har gjort feilen, kommer ut igjen av registeret. Jeg skal ikke si at det nødvendigvis er løsningen – vi ønsker at alt skal være tillitsbasert og at alt leveres bra. Men til sist kan vi komme dit, sier han.

– Nå er det i hvert fall ingen oversikt, og vi snakker ikke om dette i det daglige. Det burde vært et konkurransekriterium. Hadde det vært full informasjon, hadde vi hatt muligheten til å bruke den informasjonen til å velge leverandør, sier Simen Pedersen i Menon Economics.

Powered by Labrador CMS