Trakassering i bygg- og anleggsbransjen:
– Kjipe menn er en utdøende rase
Menn som trakasserer kvinner i byggenæringen, er en utdøende rase. Det har skjedd mye på noen år, mener Kaia Conradi.
Hun er prosjektleder hos Backe Stor-Oslo. Da Diversitas holdt webinar om trakassering i bygg- og anleggsbransjen, var det Conradi som stilte opp for å fortelle om virkeligheten på prosjekt. Men hun understreker: – Seksuell trakassering har aldri vært en del av mitt liv!
Da hun kom ut på sommerjobb, fikk hun klar beskjed av en bannende anleggsleder om at han aldri skulle ha kvinner på sin arbeidsplass. Så ble hun satt til å bære kjøkken hele sommeren.
– Skal man tåle å få den beskjeden at en jente ikke er velkommen? Absolutt ikke! sier hun.
Overtid og familie
– Som nyutdannet er det vanskelig å se for seg hvordan arbeidsdagen blir og hva man egentlig går til. «Onboarding» eksisterte ikke da, i hvert fall ikke på bygda der jeg jobbet. «Nyansatt» var et fjernt ord. Men «ressurs» skjønte de, sier hun.
Nå ser hun arbeidstid som mer av et problem enn det trakassering er.
– Vi må sette en strek over at normalen er å jobbe 50–60 timer i uken. De fleste kontraktene er basert på at overtid er inkludert i lønnen. Det bunner i en tid der menn hadde en kone hjemme som ikke jobbet. Det er få i min generasjon som har en kone som jobber deltid. Vi må kunne være ledere og likevel ha et familieliv, sier hun.
Generasjoner
Trakassering er også et spørsmål om generasjoner, erfarer Conradi.
– Meldinger, nedverdigende utsagn og hersketeknikker – for min del har det utelukkende dreid seg om eldre menn i lederposisjoner. Når jeg reflekterer over erfaringene mine, trøster jeg meg med at de mennene det gjelder, som har vært kjipe, er en utdøende rase, sier hun.
– Nylig tok min mannlige anleggsleder og tegnet inn en jentebrakke i prosjektet mitt uten at jeg ba om det. Han tok det som en selvfølge. Det hadde ikke skjedd for ti år siden. Jeg hadde ikke tillatt det, heller, for ti år siden, sier hun.
– Jeg har kjent på at det har vært flaut å skifte sammen med menn. Likevel har jeg ikke etablert jentebrakker på mine første byggeplasser. Det var en forventning fra lederne mine om at vi ikke skulle ha det, og den kampen tok ikke jeg, innrømmer Kaia Conradi.
Oppmerksomhet
Konsernsjef Jimmy Bengtsson i Veidekke er en av de eldre, hvite mennene, ifølge ham selv. Samtidig ser han dårlige holdninger også blant yngre i næringen. Han trekker frem noen eksempler fra «studenten», den svenske feiringen som tilsvarer russetiden i Norge. Der står elevene på et lasteplan med mer eller mindre morsomme plakater mens de kjøres rundt i byen.
– De vil gjerne skrive noe morsomt om den utdannelsen de har gått og «nå er det fest». Vi på Veidekke reagerte, sier han og viser frem følgende melding: «I kväll ligger era döttrar på rygg för här kommer grabbarna från bygg!»
I Norge mener Bengtsson at flere saker i mediene har bidratt til oppmerksomhet som sparker bransjen bak og utløser reaksjoner mot seksuell trakassering. Han trekker for eksempel frem «Ida-saken», der en lærling i et entreprenørselskap fortalte om sextrakassering på byggeplasser.
– Det handler om å gjøre det helt åpenbare – for eksempel arbeidstøy, brakker og rekruttering til nye stillinger. Så er det lederen som må gjøre det ovenfra og nedover for å endre oppførsel, sier Veidekke-sjefen.
