KONTORARBEID: Mange småbedrifter baserer seg på en eier som bruker søndagen til kontorarbeid. Er du klar for det, eller satser du på en annen løsning?

HELT SJEF

34 tips til deg som vil starte bedrift

Dobbelt så mange rørleggere begynner for seg selv nå som for fem år siden. Vurderer du å bli en av dem? Her er 34 gode råd.

Publisert Sist oppdatert

HELT SJEF

Drømmer du om å være din egen sjef, men du er usikker på hvordan komme i gang? I denne serien får du tips og råd om hva du bør tenke på og hva du bør unngå.

Hvert år registreres det 30–35.000 nye bedrifter i Norge. Fem år senere er over halvparten av dem avviklet. Vil du unngå å være blant dem? Her er rådene fra dem som hjelper gründerne:

Hva kan du?

  • Vit hva du kan og hva du ikke kan. Hvorfor skal kundene velge deg i stedet for firmaet du allerede arbeider i? Hva er det som gjør deg mer aktuell enn konkurrentene?
  • Vil du arbeide der du bor, eller er du flyttbar? Det finnes steder – til og med hele kommuner – som ikke har en eneste rørleggerbedrift. Og det finnes områder der tilskuddsordningene er bedre, der det er færre om beinet og der du betaler lavere arbeidsgiveravgift hvis du ansetter noen.
  • Trenger du å lære mer før du begynner? Kanskje du skal melde deg på en etablererskole, ta mesterbrev eller repetere det du lærte da du tok mesterbrevet?
HVORFOR DEG? Hvorfor er det deg kunden skal velge, og ikke den tidligere arbeidsgiveren din eller en konkurrent?

Få hjelp!

  • Få hjelp til det du ikke kan og vil gjøre. Vil du sitte mye på kontoret? Da må du ha med deg rørleggere som kan jobbe ute, enten som partnere eller som ansatte. Vil du fortsette å skru? Er du helt uinteressert i økonomi? Da er det lurt å ta en prat med noen som kan hjelpe til. Snakk for eksempel med en regnskapsfører, en næringsrådgiver eller banken din.
  • Snakk med folk som du har tillit til. Få råd. Grossisten, leverandørene og de potensielle kundene kan si noe om hva bransjen trenger. Ikke spør bare de beste og snilleste vennene dine. Spør dem som er kritiske og ærlige.
  • Hvis du starter aksjeselskap, så tenk på hvem du skal ha med deg i styret. Tenk gjennom om du virkelig ønsker et styre med deg selv og nærmeste familie som bare er et styre på papiret, eller om du kan trekke inn gode støttespillere som kan ting som du ikke kan selv og som kan se faresignaler som du ikke oppfatter fordi du er for opptatt med ditt eget fag.
  • Sannsynligvis er det en lokal næringshage eller kommunal næringsrådgiver akkurat der du skal etablere deg. De kan hjelpe deg med kunnskap og papirarbeid av den generelle sorten, det som gjelder for alle bransjer. Lokale næringsforeninger, næringshager og næringshager har ofte oppstartkurs og etablererprogrammer.

Kjedelig, men nødvendig

  • Lag swot-analayse. Kontorister og papirflyttere er sannsynligvis mer glade i papirer og planer enn du er. Men det trenger ikke å være så komplisert. Sett deg og skriv ned hvilke styrker, svakheter, muligheter og trusler du ser (swot er ganske enkelt en forkortelse for de fire ordene på engelsk).
  • Lag en forretningsplan. Den trenger ikke å være stor og tung. Skriv ned hvem som står bak idéen, hvem som støtter den, hva du skal tjene penger på, hvilke produkter og tjenester du ønsker å tilby, hvilke kunder som finnes, hvilke leverandører du kan bruke, hvilke konkurrenter som er der, hvor pengene skal komme fra, hvordan budsjett og fremdrift skal være i året som kommer og hvem som skal gjøre hva når.
  • På nettsidene til Innovasjon Norge finner du en grundig mal for forretningsplan og en veileder til den. De aller fleste som vil gi deg råd, anbefaler en løsning som heter «Business Model Canvas». Ikke la deg skremme av at den er full av jålete uttrykk og fremmedord. Det finnes gode forklaringer på normalt norsk. Luca Regnskap er en av flere som prøver å forklare den på noenlunde forståelig språk.
OPTIMIST: Det er godt å være optimist, men du har mange ting å huske på før du kan komme i gang.

Pengene du trenger

  • Lag et budsjett. Nok en gang: Det trenger ikke å være så komplisert. Men hvis du ikke har tenkt gjennom hvilke utgifter du kommer til å få og hvor mye inntekter som sannsynligvis kommer inn, så aner du heller ikke om du kan leve av firmaet.
  • Sørg for at du har pengene du trenger til startkapital og det du trenger å ha (for eksempel verktøy, deler, salgsvarer, kanskje bil). Hvis du vil spørre om lån, kreditt eller tilskudd, er forretningsplanen viktig å ha.
  • Lag et likviditetsbudsjett som viser hvordan du og firmaet skal klare dere frem til inntektene kommer. Regn med at det kan ta mer tid enn du tror før du klarer å drive lønnsomt.
  • Finn ut om du kan få støtte til å starte opp. Hos Innovasjon Norge, Regionalforvaltning, fylkeskommunen, Nav, inkubatorer og næringshager er det mulig å få vite mer om aktuelle støtteordninger. Altinn har sin egen oversikt der du kan velge formål og bransje for å finne støtteordninger.

Navn og tillatelser

  • Tenk på om du skal starte aksjeselskap eller enkeltpersonforetak (se faktaboks).
  • Sjekk hvilke tillatelser og sertifiseringer du må ha og hvilke du mener at du vil dra fordel av, og kom i gang med arbeidet for å få dem. Skal du for eksempel ha sentral godkjenning og våtromssertifikat? Startbank?
  • Skal du være med i en kjede? Sjekk hvilken som passer best for akkurat deg.
  • Finn et godt navn. Navnet på et aksjeselskap må minst bestå av tre norske bokstaver i tillegg til «AS». Navnet på et enkeltpersonforetak må ha med minst slektsnavnet ditt – men du trenger ikke å bruke hele navnet i markedsføringen (om firmaet heter «Superrørleggeren Stine Strand ENK», kan du gjerne markedsføre det bare som «Superrørleggeren»). På Navnesok.no kan du sjekke om navnet er ledig som domenenavn, foretaksnavn og registrert varemerke.

Registrering og skatt

  • Registrer firmaet i Brønnøysund. Du kan bruke skjemaet som heter «Samordnet registermelding» for all registrering i de forskjellige registrene.
  • Kontakt skattekontoret for å få beregnet forskuddsskatt basert på antatt næringsinntekt. Driver du enkeltpersonforetak, er du og foretaket ett, og det er du som må betale forskuddsskatt. Som ansatt i eget aksjeselskap er du lønnsmottager og får lønn hver måned fratrukket skatt, mens selskapet betaler skatt etter de reglene som gjelder.
  • Skatteetaten er ikke en fiende – de hjelper deg når du har spørsmål om skatter og avgifter, og de arrangerer også gratis kurs for nye næringsdrivende.
  • Vurder å melde deg inn i Rørentreprenørene Norge. I tillegg til å arbeide for fellesskapet gir organisasjonen tilgang på mange verktøy, rådgivning og medlemsfordeler.

Å skaffe kunder

  • Hvor får du penger fra før du begynner å få betalt av kundene? Husk at i tillegg til å dekke utgiftene til selskapet, så skal du ha noe å leve av. Trenger du lån? Har du kone, mann eller samboer som vil og kan forsørge dere begge to en stund?
  • Hvordan skal du skaffe kunder? Sørg for at de vet om deg. Lokalaviser og lokale sider på sosiale medier er gjerne positive til å fortelle om nye næringsdrivende i nærmiljøet. Husk at også de største byene i Norge har bydeler og nærmiljøer med egne medier.
  • Ha alltid med visittkort, en pastilleske eller annet småtteri med logo og kontaktdetaljer som du kan legge igjen der du er, enten det er i næringsforeningen, på treningen til ungene eller i møte med en entreprenør.
  • Bygg en heiagjeng som er med på å like og dele det du gjør, skriver og publiserer på sosiale medier. Det er mye mer troverdig at kunden din sier at du er flink enn at du sier det selv.
REGISTRERING: Vet du hvordan og hva du skal registrere i Brønnøysund?

Du skal ha betalt!

  • Pass på at du har en løsning for å føre og kontrollere timer og salg og sørge for at de kommer på fakturaen.
  • Sørg for gode faktureringsrutiner fra dag én. Det finnes flere eksempler på bedrifter som har gått konkurs fordi eieren ikke er så interessert i å bruke tid på å fakturere.
  • Vær bevisst på hvordan du skal betale de inngående fakturaene dine. Lag et system som funker for deg slik at du ikke går glipp av noen.
  • Vær forberedt på at ikke alle kundene betaler når de skal. Noen må purres, og noen går konkurs før de har betalt deg. Tenk på hvordan du skal unngå det når du tar større oppdrag: Du er tryggere hvis du får betalt underveis.

Skjermen og regnskapet

  • Tenk på kontorrutinene og hvilken programvare du trenger. Her kan både regnskapskontor og bransjeorganisasjon hjelpe deg.
  • Sannsynligvis er du en flinkere rørlegger enn regnskapsfører. Mye taler for å overlate regnskapet til en regnskapsfører. Velg en som også kan gi deg råd.
  • Vurder forsikring som gir deg sykepenger, og tenk på andre forsikringer: Hjemmeforsikringen din dekker normalt ikke skader i næringsvirksomheten selv om du driver den hjemmefra. Hvis du har ansatte, har du også plikt til å tegne yrkesskadeforsikring. Ansvarsforsikring sikrer deg hvis du blir dømt til å betale erstatning.
  • Hvis du er selvstendig næringsdrivende i enkeltpersonforetak, er det du som må sikre at du får pensjon hvis du vil ha mer enn ytelsene fra folketrygden. Spør for eksempel banken, forsikringsselskapet eller regnskapsføreren om hva som lønner seg for deg. Tenk gjennom rådene du får: Kanskje er det gunstigere å investere i noe som du eier selv og som gir avkastning, i stedet for å kjøpe en forsikring.

Kilder: Altinn, Conta, Tripletex, Tekna, Luca Regnskap, Fiken, DNB, Adventor, Regnskapsmart.

AS eller ENK?

Skal du starte aksjeselskap eller enkeltpersonforetak? 

Her er fordelene og ulempene ved et enkeltpersonforetak:

Fordeler:

  • Enkeltpersonforetak er enkelt og billig å opprette, for de fleste er det gratis.
  • Som eier er det du som bestemmer alt. Dermed trenger du heller ikke styre eller generalforsamling.
  • Det er mindre papirarbeid, både når du starter opp og når du driver videre.
  • Du trenger ikke stiftelsesdokumenter eller aksjekapital.
  • Du slipper å lage og levere inn årsregnskap til Brønnøysundregistrene. Det betyr også at regnskapet og resultatet ikke er offentlig.

Ulemper:

  • Enkeltpersonforetak er en del av privatøkonomien din. Dermed har du ubegrenset ansvar for gjelden til firmaet hvis du må legge ned eller går konkurs.
  • Når én person eier hele bedriften, kan du ikke få inn eksterne investorer og medeiere.
  • Aksjeselskap oppfattes ofte som mer seriøst fordi større, etablerte bedrifter gjerne er aksjeselskap.
  • Aksjeselskap er et tydelig tegn til banker, investorer, ansatte og kunder om at du har nok tro på firmaet til at du er villig til å gå inn med pengene og det administrative arbeidet som trengs.
  • Som eier har du ikke de samme trygderettighetene som du har når du er ansatt i ditt eget aksjeselskap, for eksempel får du ikke sykepenger de første 16 dagene av et sykefravær.
  • I et enkeltpersonforetak kan du som eier ikke være ansatt (men du kan ha andre ansatte).

Tenk på dette:

Når du bestemmer deg, er det først og fremst fire ting du må tenke på.

  • Risiko. I et enkeltpersonforetak driver du for egen regning og risiko. Du har det fulle ansvaret for forpliktelsene til selskapet. Går det konkurs, er du personlig ansvarlig for selskapets gjeld. I et aksjeselskap er du ikke personlig ansvarlig for gjeld og forpliktelser i selskapet. Det eneste du taper hvis selskapet går konkurs, er aksjekapitalen og eventuelle lån som du har gitt til selskapet.
  • Innskudd fra eier. I et enkeltmannsforetak er det ikke noe krav om oppstartkapital. I et aksjeselskap må du sette inn 30.000 kroner på selskapets konto. De kronene kan til gjengjeld brukes til å betale omkostningene til stiftelse og andre kostnader.
  • Skatt. I et enkeltpersonforetak skatter du av alt overskuddet, selv om du ikke tar ut alt til personlig bruk. Overskuddet regnes sammen med lønnen din. I et aksjeselskap må du betale 22 prosent skatt av overskuddet. Hvis du overfører deler av overskuddet til deg selv som eier, det som heter å ta ut utbytte, må du betale 37,84 prosent i skatt av det.
  • Sosiale rettigheter. I et enkeltpersonforetak har du ikke rett til sykepenger for den 17. sykedagen, og da har du bare rett til 80 prosent av sykepengegrunnlaget. Du har heller ikke rett til dagpenger ved arbeidsledighet. I et aksjeselskap har du som ansatt krav på sykepenger fra arbeidsgiveren, altså aksjeselskapet, før det offentlige tar over fra dag 17 og gir deg 100 prosent. Du opparbeider deg også rett til dagpenger hvis du blir arbeidsledig.

Kilde: Enklerestart, Fiken, Conta

Powered by Labrador CMS