KONTORARBEID: Mange småbedrifter baserer seg på en eier som bruker søndagen til kontorarbeid. Er du klar for det, eller satser du på en annen løsning?Shutterstock
HELT SJEF
34 tips til deg som vil starte bedrift
Dobbelt så mange rørleggere begynner for seg selv nå som for fem år siden. Vurderer du å bli en av dem? Her er 34 gode råd.
Drømmer du om å være din egen sjef, men du er usikker på hvordan komme i gang? I denne serien får du tips og råd om hva du bør tenke på og hva du bør unngå.
Hvert år registreres det 30–35.000 nye bedrifter i Norge.
Fem år senere er over halvparten av dem avviklet. Vil du unngå å være blant
dem? Her er rådene fra dem som hjelper gründerne:
Hva kan du?
Vit hva du kan og hva du ikke kan. Hvorfor skal
kundene velge deg i stedet for firmaet du allerede arbeider i? Hva er det som
gjør deg mer aktuell enn konkurrentene?
Vil du arbeide der du bor, eller er du flyttbar?
Det finnes steder – til og med hele kommuner – som ikke har en eneste
rørleggerbedrift. Og det finnes områder der tilskuddsordningene er bedre, der
det er færre om beinet og der du betaler lavere arbeidsgiveravgift hvis du
ansetter noen.
Trenger du å lære mer før du begynner? Kanskje
du skal melde deg på en etablererskole, ta mesterbrev eller repetere det du
lærte da du tok mesterbrevet?
Få hjelp!
Få hjelp til det du ikke kan og vil gjøre. Vil
du sitte mye på kontoret? Da må du ha med deg rørleggere som kan jobbe ute,
enten som partnere eller som ansatte. Vil du fortsette å skru? Er du helt
uinteressert i økonomi? Da er det lurt å ta en prat med noen som kan hjelpe
til. Snakk for eksempel med en regnskapsfører, en næringsrådgiver eller banken
din.
Snakk med folk som du har tillit til. Få råd.
Grossisten, leverandørene og de potensielle kundene kan si noe om hva bransjen
trenger. Ikke spør bare de beste og snilleste vennene dine. Spør dem som er
kritiske og ærlige.
Hvis du starter aksjeselskap, så tenk på hvem du
skal ha med deg i styret. Tenk gjennom om du virkelig ønsker et styre med deg
selv og nærmeste familie som bare er et styre på papiret, eller om du kan
trekke inn gode støttespillere som kan ting som du ikke kan selv og som kan se
faresignaler som du ikke oppfatter fordi du er for opptatt med ditt eget fag.
Sannsynligvis er det en lokal næringshage eller
kommunal næringsrådgiver akkurat der du skal etablere deg. De kan hjelpe deg
med kunnskap og papirarbeid av den generelle sorten, det som gjelder for alle
bransjer. Lokale næringsforeninger, næringshager og næringshager har ofte
oppstartkurs og etablererprogrammer.
Lag swot-analayse. Kontorister og papirflyttere
er sannsynligvis mer glade i papirer og planer enn du er. Men det trenger ikke
å være så komplisert. Sett deg og skriv ned hvilke styrker, svakheter,
muligheter og trusler du ser (swot er ganske enkelt en forkortelse for de fire
ordene på engelsk).
Lag en forretningsplan. Den trenger ikke å være
stor og tung. Skriv ned hvem som står bak idéen, hvem som støtter den, hva du
skal tjene penger på, hvilke produkter og tjenester du ønsker å tilby, hvilke
kunder som finnes, hvilke leverandører du kan bruke, hvilke konkurrenter som er
der, hvor pengene skal komme fra, hvordan budsjett og fremdrift skal være i
året som kommer og hvem som skal gjøre hva når.
På nettsidene til Innovasjon Norge finner du en
grundig mal
for forretningsplan og en veileder til den. De aller fleste som vil
gi deg råd, anbefaler en løsning som heter «Business Model Canvas». Ikke la deg
skremme av at den er full av jålete uttrykk og fremmedord. Det finnes gode
forklaringer på normalt norsk. Luca Regnskap
er en av flere som prøver å forklare den på noenlunde forståelig språk.
Pengene du trenger
Lag et budsjett. Nok en gang: Det trenger ikke å
være så komplisert. Men hvis du ikke har tenkt gjennom hvilke utgifter du
kommer til å få og hvor mye inntekter som sannsynligvis kommer inn, så aner du
heller ikke om du kan leve av firmaet.
Sørg for at du har pengene du trenger til
startkapital og det du trenger å ha (for eksempel verktøy, deler, salgsvarer,
kanskje bil). Hvis du vil spørre om lån, kreditt eller tilskudd, er
forretningsplanen viktig å ha.
Lag et likviditetsbudsjett som viser hvordan du
og firmaet skal klare dere frem til inntektene kommer. Regn med at det kan ta
mer tid enn du tror før du klarer å drive lønnsomt.
Finn ut om du kan få støtte til å starte opp.
Hos Innovasjon Norge, Regionalforvaltning, fylkeskommunen, Nav, inkubatorer og
næringshager er det mulig å få vite mer om aktuelle støtteordninger. Altinn har sin egen
oversikt der du kan velge formål og bransje for å finne
støtteordninger.
Tenk på om du skal starte aksjeselskap eller
enkeltpersonforetak (se faktaboks).
Sjekk hvilke tillatelser og sertifiseringer du
må ha og hvilke du mener at du vil dra fordel av, og kom i gang med arbeidet
for å få dem. Skal du for eksempel ha sentral godkjenning og våtromssertifikat?
Startbank?
Skal du være med i en kjede? Sjekk hvilken som
passer best for akkurat deg.
Finn et godt navn. Navnet på et aksjeselskap må
minst bestå av tre norske bokstaver i tillegg til «AS». Navnet på et
enkeltpersonforetak må ha med minst slektsnavnet ditt – men du trenger ikke å
bruke hele navnet i markedsføringen (om firmaet heter «Superrørleggeren Stine
Strand ENK», kan du gjerne markedsføre det bare som «Superrørleggeren»). På Navnesok.no kan du
sjekke om navnet er ledig som domenenavn, foretaksnavn og registrert varemerke.
Registrering og skatt
Registrer firmaet i Brønnøysund. Du kan bruke
skjemaet som heter «Samordnet
registermelding» for all registrering i de forskjellige registrene.
Kontakt skattekontoret for å få beregnet
forskuddsskatt basert på antatt næringsinntekt. Driver du enkeltpersonforetak,
er du og foretaket ett, og det er du som må betale forskuddsskatt. Som ansatt i
eget aksjeselskap er du lønnsmottager og får lønn hver måned fratrukket skatt,
mens selskapet betaler skatt etter de reglene som gjelder.
Skatteetaten er ikke en fiende – de hjelper deg
når du har spørsmål om skatter og avgifter, og de arrangerer også gratis kurs
for nye næringsdrivende.
Vurder å melde deg inn i Rørentreprenørene
Norge. I tillegg til å arbeide for fellesskapet gir organisasjonen tilgang på
mange verktøy, rådgivning og medlemsfordeler.
Hvor
får du penger fra før du begynner å få betalt av kundene? Husk at i tillegg til
å dekke utgiftene til selskapet, så skal du ha noe å leve av. Trenger du lån?
Har du kone, mann eller samboer som vil og kan forsørge dere begge to en stund?
Hvordan
skal du skaffe kunder? Sørg for at de vet om deg. Lokalaviser og lokale sider
på sosiale medier er gjerne positive til å fortelle om nye næringsdrivende i
nærmiljøet. Husk at også de største byene i Norge har bydeler og nærmiljøer med
egne medier.
Ha
alltid med visittkort, en pastilleske eller annet småtteri med logo og
kontaktdetaljer som du kan legge igjen der du er, enten det er i
næringsforeningen, på treningen til ungene eller i møte med en entreprenør.
Bygg
en heiagjeng som er med på å like og dele det du gjør, skriver og publiserer på
sosiale medier. Det er mye mer troverdig at kunden din sier at du er flink enn
at du sier det selv.
Du skal ha betalt!
Pass
på at du har en løsning for å føre og kontrollere timer og salg og sørge for at
de kommer på fakturaen.
Sørg
for gode faktureringsrutiner fra dag én. Det finnes flere eksempler på
bedrifter som har gått konkurs fordi eieren ikke er så interessert i å bruke
tid på å fakturere.
Vær
bevisst på hvordan du skal betale de inngående fakturaene dine. Lag et system
som funker for deg slik at du ikke går glipp av noen.
Vær
forberedt på at ikke alle kundene betaler når de skal. Noen må purres, og noen
går konkurs før de har betalt deg. Tenk på hvordan du skal unngå det når du tar
større oppdrag: Du er tryggere hvis du får betalt underveis.
Skjermen og regnskapet
Tenk
på kontorrutinene og hvilken programvare du trenger. Her kan både
regnskapskontor og bransjeorganisasjon hjelpe deg.
Sannsynligvis
er du en flinkere rørlegger enn regnskapsfører. Mye taler for å overlate
regnskapet til en regnskapsfører. Velg en som også kan gi deg råd.
Vurder
forsikring som gir deg sykepenger, og tenk på andre forsikringer:
Hjemmeforsikringen din dekker normalt ikke skader i næringsvirksomheten selv om
du driver den hjemmefra. Hvis du har ansatte, har du også plikt til å tegne
yrkesskadeforsikring. Ansvarsforsikring sikrer deg hvis du blir dømt til å
betale erstatning.
Hvis
du er selvstendig næringsdrivende i enkeltpersonforetak, er det du som må sikre
at du får pensjon hvis du vil ha mer enn ytelsene fra folketrygden. Spør for
eksempel banken, forsikringsselskapet eller regnskapsføreren om hva som lønner
seg for deg. Tenk gjennom rådene du får: Kanskje er det gunstigere å investere
i noe som du eier selv og som gir avkastning, i stedet for å kjøpe en
forsikring.
Skal du starte aksjeselskap eller enkeltpersonforetak?
Her
er fordelene og ulempene ved et enkeltpersonforetak:
Fordeler:
Enkeltpersonforetak er enkelt og billig å
opprette, for de fleste er det gratis.
Som eier er det du som bestemmer alt. Dermed
trenger du heller ikke styre eller generalforsamling.
Det er mindre papirarbeid, både når du starter
opp og når du driver videre.
Du trenger ikke stiftelsesdokumenter eller
aksjekapital.
Du slipper å lage og levere inn årsregnskap til
Brønnøysundregistrene. Det betyr også at regnskapet og resultatet ikke er
offentlig.
Ulemper:
Enkeltpersonforetak er en del av privatøkonomien
din. Dermed har du ubegrenset ansvar for gjelden til firmaet hvis du må legge
ned eller går konkurs.
Når én person eier hele bedriften, kan du ikke
få inn eksterne investorer og medeiere.
Aksjeselskap oppfattes ofte som mer seriøst
fordi større, etablerte bedrifter gjerne er aksjeselskap.
Aksjeselskap er et tydelig tegn til banker,
investorer, ansatte og kunder om at du har nok tro på firmaet til at du er
villig til å gå inn med pengene og det administrative arbeidet som trengs.
Som eier har du ikke de samme trygderettighetene
som du har når du er ansatt i ditt eget aksjeselskap, for eksempel får du ikke
sykepenger de første 16 dagene av et sykefravær.
I et enkeltpersonforetak kan du som eier ikke
være ansatt (men du kan ha andre ansatte).
Tenk på dette:
Når du bestemmer deg, er det først og fremst fire ting du
må tenke på.
Risiko. I et enkeltpersonforetak driver
du for egen regning og risiko. Du har det fulle ansvaret for forpliktelsene til
selskapet. Går det konkurs, er du personlig ansvarlig for selskapets gjeld. I
et aksjeselskap er du ikke personlig ansvarlig for gjeld og forpliktelser i
selskapet. Det eneste du taper hvis selskapet går konkurs, er aksjekapitalen og
eventuelle lån som du har gitt til selskapet.
Innskudd fra eier. I et
enkeltmannsforetak er det ikke noe krav om oppstartkapital. I et aksjeselskap
må du sette inn 30.000 kroner på selskapets konto. De kronene kan til gjengjeld
brukes til å betale omkostningene til stiftelse og andre kostnader.
Skatt. I et enkeltpersonforetak skatter
du av alt overskuddet, selv om du ikke tar ut alt til personlig bruk.
Overskuddet regnes sammen med lønnen din. I et aksjeselskap må du betale 22
prosent skatt av overskuddet. Hvis du overfører deler av overskuddet til deg
selv som eier, det som heter å ta ut utbytte, må du betale 37,84 prosent i
skatt av det.
Sosiale rettigheter. I et
enkeltpersonforetak har du ikke rett til sykepenger for den 17. sykedagen, og
da har du bare rett til 80 prosent av sykepengegrunnlaget. Du har heller ikke
rett til dagpenger ved arbeidsledighet. I et aksjeselskap har du som ansatt
krav på sykepenger fra arbeidsgiveren, altså aksjeselskapet, før det offentlige
tar over fra dag 17 og gir deg 100 prosent. Du opparbeider deg også rett til
dagpenger hvis du blir arbeidsledig.