VENTILASJON
Mener at desentralisert ventilasjon ikke holder i Norge
TUV I HEMSEDAL: Om sommeren bråker det så mye at ventilasjonen ikke er til å være i hus med. Om vinteren fryser alt. Kanalfri ventilasjon egner seg ikke i Norge, mener Alf Johannessen.
Den pensjonerte rørleggermesteren sliter med desentralisert ventilasjon. I egen leilighet viser han frem vinduer med rim og kondens, fuktige vinduskarmer – og Airthings-målinger med CO₂-konsentrasjon opp i 1.800 ppm.
Fryser fast
– I praksis må viftene gå med så høy hastighet for luftbytte at de ikke er til å være i hus med, sier Johannessen.
Da snakker han om de dagene det er varmegrader ute. Når temperaturen kommer under minus ti, derimot, er problemene helt annerledes:
– Da fryser viftene fast i veggjennomføringene. Utvendige rister blokkeres av rim eller is slik at luft ut og inn er lik null, sier han.
Advarer om erstatning
Alf Johannessen advarer dem som prosjekterer slike anlegg: De må forberede seg på erstatningskrav eller å gjøre jobben på nytt.
– Etter mitt skjønn skulle ikke slike anlegg vært godkjent etter tek17, sier han.
Hemsedølen sitter ifølge egen beskrivelse igjen med en leilighet som må ha omfattende ombygging på grunn av ventilasjon som ikke fungerer.
– Samtidig er det blitt store skader på vinduene, sier han.
Nå har han fulgt med gjennom to vintre.
– Jeg har skrevet rapporter om luft og CO₂. Jeg har en Airthings-sensor her, følger med på den og noterer, forteller han.
– Så fort vi har vært inne her en time, er CO₂-nivået «bad». Det er når vi har vært borte, at det er «fair», ifølge Johannessen.
Byttet underveis
Han forteller om en byggmester som så problemet underveis. Johannessen er styreleder i Farmen Boligsameie – to firemannsboliger ved siden av hverandre. Seks av de åtte boligene sliter med den desentrale ventilasjonen.
– De to siste leilighetene ble bygd med trelagsglass og Flexit-ventilasjon, sier han.
Johannessen kritiserer leverandøren for å råde til ikke å tørke tøy inne, til ikke å ha ovnslukene åpne og til å bruke hårføner for å få igang igjen ventilasjonen.
– Vi kan ikke unngå å tørke tøy på vaskerommet, sier han.
Nå blir det ny ventilasjon i boligene.
– Konsekvensen er at alt skal ha kanaler, og de må kasses inn. Selv om vi får ventilasjonen til å virke, blir det minst en ukes arbeid med montering, kassing og maling. Så lenge det pågår, er ikke disse leilighetene salgbare, sier han.
– Blemme
Erik Hansegård har hatt hånd om prosjektet hos utbyggeren Høgsyn.
– Der har vi gått på en blemme. Vi har stort sett brukt tradisjonelle Villavent- og Flexit-anlegg tidligere, men denne løsningen var fristende i den forstand at den var lett å løse teknisk. Vi var litt skeptiske, men Byggeindustrien hadde en reportasje som dette og mente det var et bra produkt, sier Hansegård.
– Vi sjekket litt rundt med leverandører og endte opp med Lavenergisystemer. Vi fikk dokumentasjon som tilfredsstilte både luftmengde og energiramme i tek, så vi gikk for dette. Men det har vist seg i ettertid at det funker ikke vinterstid, og det funker bare begrenset om sommeren. Om vinteren iser det igjen og klarer ikke å henge med på luftmengdene, sier han.
Høgsyn håper å få til en minnelig ordning med leverandøren. Erik Hansegård regner med at ekstrautgiften fort blir en halv million kroner.
– Gjelder alle
Daglig leder Morten Storegjerde i Lavenergisystemer mener at det samme kuldeproblemet gjelder alle – ikke bare hans egne produkter fra tyske Lunos.
– Når det blir nedover mot 20–30 grader, blir det dårligere effekt. Det gjelder for andre tekniske produkter, også: Når vi får sprengkulde, blir det dårligere effekt, sier han.
Storegjerde avviser at det betyr at slike produkter ikke er gode nok i norske forhold:
– Vi har solgt 16.000 og selger mer og mer. Det blir det samme som å si at du ikke kan selge biler i Norge fordi det blir for kaldt av og til. Dessverre har vi et klima som i perioder kan være brutalt, sier han.
Undertrykk
Han råder bransjen og brukerne til å bruke ventilasjonen så godt som mulig: Ikke slå av når det blir kaldt, men heller kjøre opp litt.
– Når det er undertrykk i boligen, for eksempel på grunn av peisen eller en baderomsvifte, blir det undertrykk. Det gjør at varmegjenvinningen i ventilatorene blir litt lavere, og da er det fare for at de fryser, sier han.
Går det ned mot minus 30, derimot, slik som det har gjort i lange perioder i vinter, også i Hemsedal, så kan det rett og slett lønne seg å skru av:
– Du risikerer at alt blir så gjennomkaldt at hvis du i tillegg får fuktighet, kan det fryse. En finsk kollega sier det ganske enkelt: Når det er kaldt, fryser alt. Når det er mildvær, tiner alt igjen.
Batterier fryser
GK-fagdirektør og Oslomet-professor Mads Mysen mener at desentral ventilasjon er en mulighet ved oppgradering, der det ikke går an å få til noe annet.
– Det erstatter ikke balansert ventilasjon, etter mitt skjønn, sier han.
Da Sør-Norge var som kaldest i januar, sendte GK ut en pressemelding med råd for å unngå frostskader i ventilasjonsanlegget – i dette tilfellet var det snakk om næringsbygg. Der advarte Mysen også mot frost i ventilasjonsbatteriene.
– Hvis væsken i batteriet fryser til is, vil utvidelsen gjøre at rørene i varmebatteriene sprenges og at batteriene blir ødelagt. Når det blir mildvær og væsken tiner, kan det resultere i vannskader. Vi har sett skrekktilfeller hvor vannet fra batteriene pumpes ut og skaper store vannskader i hele bygget og ødelegger tekniske anlegg, sier han.
Ødelagt i fem bygg
Ventilasjonstekniker Ole Gunnar Enger i GK forteller om fem bygg som fikk ventilasjonsbatteriene ødelagt i begynnelsen av januar. Han anbefaler driftere å ikke lene seg blindt på informasjonen de får via SD-bilder og overvåkningsplattformer.
– Når det er såpass avvikende temperaturer, bør du som drifter ha som tommelfingerregel at du tar deg en tur i teknisk rom minst én gang om dagen for å sjekke fysisk at ventilasjonsanlegget fungerer som det skal, sier Enger.
