KJØLING
Flere milliarder trenger klimaanlegg
Når ekstremvarmen rammer det ene landet etter det andre, tyr mange til kjølt inneluft for å redde liv. Behovet for klimaanlegg øker dramatisk, også nord i Europa.
92 prosent av tyskerne kommer til å trenge aircondition. Forskerne bak en studie om temperaturer og livreddende kjøleløsninger har ikke sett spesifikt på Norge, men de slår fast hvordan behovet skyter rett til værs i store deler av verden:
Massiv vekst
– Uansett hva som skjer med utslipp og klima, så trengs det en massiv oppskalering av aircondition eller andre romkjølingsløsninger for milliarder av mennesker, sier Harvard-forsker Peter Sherman.
– Det må til for at de ikke skal utsettes for slike ekstreme temperaturer resten av livet.
Sherman og kollegene hans på et Kina-prosjekt ved det amerikanske universitetet har sett spesifikt på de dagene der varme og fuktighet er så høy at det er livsfarlig selv for unge, friske mennesker. Det skjer når det er ekstremt varmt, men også når luftfuktigheten er så stor at den hindrer svetten i å kjøle kroppen.
– Også temperaturer som er lavere enn den terskelen, kan være veldig ukomfortable og farlige nok til at det trengs klimaanlegg, spesielt for utsatte grupper. Så dette er sannsynligvis et for lavt anslag på hvor mye folk kommer til å trenge i fremtiden, sier Sherman.
– Ikke luksus
Forskerne har sett på to forskjellige alternative fremtider. Én der utslippene av klimagasser fortsetter å øke – og én som de omtaler som «midt på treet», der utslippene kuttes litt, men ikke helt.
I høyutslippsfremtiden har de regnet ut at 99 prosent av bybeboerne i land som India og Indonesia kommer til å trenge klimaanlegg. Og altså 92 prosent i et land som Tyskland, som er varmere enn Norge, men ikke veldig mange grader.
– Aircondition er ikke luksus, det er en livredder. Sommertemperaturene nå kan se milde ut om 30 år, mener Harvard-forskerne.
Bare åtte prosent av de 2,8 milliarder menneskene som lever i de varmeste – og ofte fattigste – delene av verden, har tilgang til det i dag. Selv om verden klarer å nå målene i Parisavtalen, så kommer fremdeles opp mot halve befolkningen i mange av verdens varmeste land til å trenge klimaanlegg.
Det betyr i sin tur behov for mer energi. Strømnettene verden over kneler allerede, blant annet på grunn av hetebølgene, og kjølebehovene kan gjøre det enda verre.
Sol og avfukting
– Solenergi kan være spesielt nyttig for å håndtere problemet, siden tilgangen henger godt sammen med de periodene som behovet er størst, sier Peter Sherman.
Han peker også på avfuktere som et godt bidrag til å redde liv og bruke mindre strøm enn det aircondition gjør.
Phoenix i Arizona er en av mange byer som har opplevd ekstremvarme i sommer. Der viser en fersk studie at hvis byen mister strømmen samtidig som den rammes av en fem dager lang hetebølge, så kan halve befolkningen ende opp på et akuttmottak, skriver avisen The Guardian.
Problemet er at romkjølingen bidrar til å øke behovet for romkjøling. The Guardian peker på at kjøleteknologi ligger an til å bli den største bidragsyteren til økende energibehov de neste 25 årene. Derfor er varmepumper en bedre løsning enn gammeldagse, rene airconditionanlegg. Også vifter og fordampningskjølere trekkes frem som gode alternativer
