Valg av slokkeanlegg påvirker klimagassutslipp!

Egnethet må vurderes i hvert enkelt tilfelle

Slokkeanlegg er i dag vanlig for de fleste bygningskategorier, med unntak av småhus. Sprinkleranlegg er den mest benyttede løsningen, men det finnes flere ulike systemtyper som kan anvendes til å løse mange av bruksområdene.

Den utførte studien viser at det finnes store muligheter for å redusere klimagassutslipp ved valg av slokkeløsning. Men det er viktig å presisere at det er sikkerhetsaspektet som skal være førende ved valg av løsninger, og egnethet må vurderes av fageksperter i hvert enkelt prosjekt.

Materialbruk i slokkeanlegg står for vesentlige klimagassutslipp 

Studier utført i forskningsprosjektet Grønn VVS viser at VVS-installasjoner står for 20-40 prosent av klimagassbelastningen knyttet til materialbruk i nybygg. I alle utførte studier i prosjektet stammer de største VVS-tekniske klimagassbidragene fra bygningsdelene ventilasjon og slokkeanlegg, og fra enkeltkomponentene ventilasjonsaggregater, kanaler og sprinklerrør. Siden slokkeanlegg står for store bidrag, er det betimelig å utforske mulighetsrommet for optimalisering av installasjonene.

Forskningsprosjektet ønsker å sette søkelys på konsekvensene valg av slokkeløsning har for klimagasspåvirkning, slik at dette kan inngå som en faktor i helhetsvurderinger. Tematikken er utforsket i en egen studie i Grønn VVS, i tett samarbeid med Multiconsults faggruppe for slokkeanlegg. Hovedfunnene oppsummeres i denne artikkelen.

I rapporten er det primært studert klimagassutslipp fra materialer ved installasjon av slokkeanlegg, men den inneholder også vurdering av vannmengde, vekt og kostnad. For å muliggjøre sammenligning er fire ulike løsninger prosjektert ut, med forutsatt likeverdig slokkefunksjon i det beskrevne objektet. Fokuset i arbeidet er å sammenligne tekniske løsninger. Derfor er merkevarer og leverandørnavn utelatt.

Fire ulike slokkeløsninger for kontor

I arbeidet er det studert fire ulike typologier for automatisk brannslokking i et typisk kontorbygg:

• Konvensjonell sprinkler (KS), sprinklerhoder plassert med konservativt dekningsareal og med beregninger basert på estimerte dimensjoner hentet fra tabeller for forhåndskalkulasjon. Typologien representerer en mye brukt designpraksis og anses som den historisk mest benyttede løsningen.
• Optimalisert sprinkler (OS), med færre sprinklerhoder med utvidet dekning, redusert rørnett og optimaliserte rørdimensjoner. Typologien representerer beste bransjepraksis for sprinkleranlegg.
• Lavtrykk vanntåke (LV), med optimalisert utnyttelse av dekningsarealer og rørdimensjoner. For LV benyttes en pumpesentral. Rørdimensjonene er mindre enn for KS og OS.
• Høytrykk vanntåke (HV), med optimalisert utnyttelse av dekningsarealer og rørdimensjoner. For HV benyttes en kraftigere pumpesentral enn for LV. Løsningen har de minste rørdimensjonene.

Store forskjeller i materialbruk

Materialvekten for KS er størst med 9,7 tonn, mens den for OS reduseres med 41 prosent til 5,8 tonn. For vanntåke-løsningene er vekten vesentlig lavere med hhv. 1,3 og 1,7 tonn for LV og HV. HV har høyere materialbruk enn LV, grunnet større pumpesentral, og liten besparelse for mindre rørdimensjoner med tykkere gods.

Klimagassutslippene kan reduseres vesentlig

For sprinklerløsningene stammer 85-86 prosent av klimagassutslippene fra rør. For vanntåkeløsningene er utstyr i pumpesentralen av vesentlig betydning og står for 15 prosent for LV og 44 prosent for HV.

Totalt viser klimagassberegningene at KS har de høyeste utslippene på 39 tonn CO2-ekv. Dette utgjør 11,7 kg CO2-ekv. pr. kvm kontor. Ved å optimalisere sprinkler (OS) oppnås 42 prosent utslippsreduksjon til 23 tonn CO2-ekv. Klimagassutslipp for LV beregnes til 9 tonn CO2-ekv. og oppnår dermed ytterligere 59 prosent reduksjon sammenlignet med OS. Klimagassutslippene for HV er estimert til 13 tonn CO2-ekv. og gir 41  prosent reduksjon sammenlignet med OS, men er 43 prosent høyere enn LV.

Typologiene har ulike bruksegenskaper og derfor må overføringsverdien av resultatene herfra vurderes særskilt i hvert enkelt prosjekttilfelle.

Produksjon og levetid gir størst utslag

For alle de fire studerte løsningene står materialproduksjon og utskifting av materialer (livsløpsfase A1-A3 og B4) for ca. 95 prosent av klimagassutslippene. For å oppnå utslippsreduksjon bør det derfor settes sterkest fokus på tiltak som reduserer materialbruken, økt levetid og ombruk - tiltak her vil kunne gi gevinst raskt.

Optimalisering lønner seg for lommeboka

Kostnadsvurderingen viser at overgangen fra KS til OS reduserer material- og installasjonskostnadene med 30 prosent. Optimaliseringen medfører økte kostnader til prosjektering, men dette er av mindre størrelsesorden og gir derfor en netto besparelse. Vanntåkeløsningene medfører sammenlignet med OS en kostnadsøkning på 49 prosent for LV og 120 prosent for HV. De mest sammenlignbare løsningene er OS, LV og HV, fordi de alle er optimaliserte. Differansene henger delvis sammen med at det benyttes rør og deler med høyere materialkvalitet for vanntåke.

En utfordring til bransjen

Resultatene i studien viser at rør i sprinkleranlegg utgjør den største posten for klimagassutslipp, mens det for vanntåkesystemene er en utfordring med godkjenninger for ulike bruksområder samt at kostnadene med installasjon er høyere. Innovasjonsarbeid for å finne rørtyper som har lavere utslipp enn de som benyttes i dag, og tilrettelegging for ombruk av rør, vil kunne stor effekt på utslippsmengden.

Hva med utslippene fra en reell brann?

For å gjøre en helhetlig klimagassvurdering av slokkeanlegg bør også reduserte eller forhindrede utslipp fra bygningsbrann medregnes. Dette er en kompleks oppgave som inkluderer sannsynlighet for at brann inntreffer, tidspunkt for brann, og utslipp med og uten brannslokkeanlegg. Dette har vi ikke kunnet medta, men har forsøkt å redusere ev. påvirkning av dette ved å sammenligne løsninger med likeverdig slokkeeffekt.

Sikkerhet må komme først

Studien viser hvordan klimagassutslipp fra materialer kan beregnes for å inngå i en helhetsvurdering ved valg av slokkeløsning. Resultatene viser at det er betydelige klimagassutslipp fra slokkeanlegg og stort optimaliseringspotensiale. Likevel er det sikkerhetsaspektet som alltid skal være førsteprioritet ved valg av løsning og egnethet må vurderes av fageksperter i hvert enkelt prosjekt.

Fakta om Grønn VVS

• Prosjektets mål: Bygge kompetanse, utvikle nye tjenester og dele kunnskap. Vise veien til 50 prosent reduksjon av klimagass fra VVS-installasjoner i forbildeprosjekter 
• Prosjektansvarlig: Multiconsult
•  Partnere: Armaturjonsson, GK, Höegh Eiendom, KLP Eiendom, OsloMet, Pipelife, Swegon 
• Varighet: Sep 2021 – Jan 2025 
• Innovasjonsprosjekt i næringslivet, støttet av Norges forskningsråd (NFR) 
• Kontakt: Anna Marwig og Anders Liaøy

Klimautfordringer tvinger oss til å tenke nytt

En bransje som jobber med brannsikkerhet, er i sin natur noe konservativ ved valg av løsninger. Men klimaendringene medfører også en risiko, bare på en større skala. Slokkebransjen må derfor, som andre deler av samfunnet, også tenke nytt i omstillingen til et bærekraftig samfunn.

Gjennom forskningen er det nå etablert at det er betydelige klimagassutslipp knyttet til materialbruk i brannslokkingsanlegg. Fremover må derfor klimagassutslipp inkluderes som en faktor når vi prosjekterer slokkeløsninger, som igjen kan resultere i endret praksis.

Vanntåkeanlegg viser seg å gi stor klimagassbesparelse, men medfører i dag noe kostnadsøkning. Det finnes teststandarder for vanntåkeanlegg i mange bygningstyper, men det er likevel ikke alle bygningstyper og bruksområder som kan dekkes med vanntåke per i dag.

Videre viser klimagassbesparelsene ved å optimalisere sprinkleranlegg seg som betydelige, og gir i tillegg netto kostnadsbesparelser. Derfor fremstår det åpenbart at alle typer slokkeanlegg må optimaliseres av hensyn til klima, så lenge forholdene i det enkelte prosjekt tillater det.

Våre vurderinger i full detalj

Denne artikkel er et kort resyme av en dyperegående rapport om emnet, utarbeidet av FoU-prosjektet Grønn VVS, som er tilgjengelig for nedlastning på prosjektets hjemmeside.