Første anvisning mot vannskader

25 anvisninger om vann og avløp, men ingen av dem handler om å unngå vannskader. 

– Vi har ikke egentlig hatt noe. Men nå kommer den! sier Sintef-rådgiver Sondre Aasbø.

Åtte milliarder

LES OGSÅ

Ga bort lekkasjestoppere – unngikk to av tre vannskader

Han snakker om «Innvendige vanninstallasjoner, prosjektering av vannskadesikkerhet». Den nye anvisningen i Byggforsk-serien er ikke ferdig ennå. Den skal på høring i høst. Men på årets nordiske vannskadeseminar ga Aasbø og seniorrådgiver Bjørn-Roar Krog en liten førpremiere.

– Den generelle trenden for vannskader er økende. Finans Norge har registrert 100.000 vannskader på et år, og det koster åtte milliarder kroner, sier Krog.

Han er kritisk til at det bare snakkes om kostnader. Driftsstans, økende ressursbruk og dårligere bærekraft er andre problemer som en vannskade kan føre til.

Dårlige til å prosjektere

– Vannskadesikkerhet er ofte neglisjert, utelatt eller glemt i byggeprosjekter. Vi er gode på å prosjektere rørdimensjoner og vannmengder, men ikke fullt så gode på å prosjektere for vannskadesikkerhet, ifølge Krog.

Han håper at den nye anvisningen kan gi bransjen noen gode råd og en ny fremgangsmåte for å unngå vannskadene allerede før de oppstår. Mye av det handler om å begynne tidlig:

– Rammene for byggene blir fastsatt allerede i programmeringsfasen. Føringsveiene og hvordan rommene plasseres i forhold til hverandre og i forhold til en sjakt, må komme inn tidlig. Det er viktig at det settes av god plass til alle rørinstallasjoner slik at rørleggeren kan gjøre en god jobb, sier Bjørn-Roar Krog.

Arkitektansvar

LES OGSÅ

Ny nordisk testmetode for rør-i-rør

Han utfordrer arkitektene og mener at arkitekten har et stort ansvar for å legge til rette for vannskadesikre føringsveier. Gjerne i samarbeid med rådgivende ingeniører bygg og VVS.

Sondre Aasbø peker på at du må vurdere hva konsekvensen av en lekkasje kan bli. Han bruker parkeringskjelleren og Nasjonalmuseet som eksempler i hver sin ende av skalaen. En parkeringskjeller har betongvegger og betonggulv og tåler en lekkasje uten at det trenger å føre til skade. Bare i ett rom på Nasjonalmuseet er det malerier som er verdt mer enn det kostet å bygge hele museet: Uerstattelige gjenstander som ikke må utsettes for noen vannskade.

Konsekvensgrader

– Med konsekvensgrad 0 har en lekkasje ingen betydning. Eksempler er en parkeringskjeller eller et lagerbygg der det ikke er lagret noe veldig verdifullt, sier Bjørn-Roar Krog. 

– Aktuelle løsninger der er synlige rørføringer i himlingen som er lett utskiftbare og gjør lekkasje synlig, i tillegg til sluk for å lede bort lekkasjevann.

Krog bruker et kontorbygg, et treningssenter eller et vaskeri som eksempel på KG1. I kontorbygget regner han da med at de som arbeider der, kan dra hjem på hjemmekontor uten at det går ut over arbeidet deres eller inntjeningen til bedriften. 

LES OGSÅ

Direktoratet advarer på det sterkeste mot Temu

– Aktuelle løsninger er rørføring over en systemhimling som er demonterbar, og å konsentrere vanninstallasjonene i én sone, sier han.

– Med KG2 vil en vannskade få en vesentlig negativ betydning for bygning, sone eller rom, sier Krog. En enebolig eller et helsehus er eksempler. Der er aktuelle løsninger rør-i-rør-systemer, lekkasjestopper for eksempel i kjøkkenbenken, fuktsikre sjakter og at de fleste installasjonene samles i et våtrom med sluk.

På høring

Konsekvensgrad 3 er der en lekkasje får stor negativ betydning. Et beboerrom på et sykehjem, et serverrom som ikke kan stenges ned, eller et nasjonalbibliotek eller annet kulturminne med uerstattelige gjenstander.

– Dette kan kanskje kreve at vi ikke har noen vanninstallasjoner overhodet, eller en form for spesialprosjektering. Et eksempel på det er en operasjonssal på et sykehus. Der må du ha vann, sier Bjørn-Roar Krog.

Sondre Aasbø forteller at anvisningen skal på høring i høst og inviterer alle til å komme med innspill. – Vi begynner å nærme oss et sluttprodukt, sier han.