ENERGI OG MILJØ
Skanska-rådgiver anbefaler ikke plusshus
ARENDAL: Skanska-sjefrådgiver Svein Nassvik vil ikke anbefale en byggherre å gå i gang med et plusshus. Mest på grunn av reglene: – Vi fikk ikke engang lov til å bruke strømmen vi laget selv, sier han.
Det tar tid, det blir dyrt, byråkratiet er stort, og det er vanskelig for eier og leietager å bli enige om hvem som skal betale.
– Det sier seg selv at det er bare idioter som gjør sånt, sier Nassvik.
Sjefrådgiveren i Skanska snakker om plusshus. Han har vært i debatt om næringsbygg som energiprodusenter og hvilke endringer som trengs for å nå målet om 8 TWh solkraft.
Måtte kjøpe tilbake
– Jeg vil ikke anbefale en byggherre å gå i gang med plusshus. Du må få noe tilbake. Vi fikk ikke engang lov til å bruke strømmen vi laget selv. Vi måtte sende den ut på nettet og kjøpe tilbake, forteller Nassvik.
Han snakker om erfaringene fra Powerhouse Brattørkaia i Trondheim. Nå er det blitt et eget mikronett der som tester ut nye modeller.
– Vi har bygd et nett som styringsmessig henger sammen, og vi har utviklet modeller for energisalg til naboer, sier han.
– Det vi har lært, er å ikke bare se på strøm. RME (Reguleringsmyndigheten for energi) ser bare på strøm. Vi må se på hele energiløsningen, også med termiske energibærere, i sammenheng. Det er det som kan skape gode energisamfunn, sier Svein Nassvik.
Full solcellestopp
Mette Kristine Kanestrøm advarer mot utviklingen for solceller:
– Det er full stopp. Minus 50 prosent. Ordrereserven er spist opp. Vi er i en situasjon hvor verdifull kunnskap går tapt og selskaper går konkurs, sier hun.
Kanestrøm er seksjonsleder for sol og smartgrid i Multiconsult.
– Det har skjedd kjempemye, men nå har det stoppet litt opp, sier hun. Nå ønsker hun seg raske tiltak slik at bransjen ikke mister kompetansen som er bygd opp.
Ulik behandling
– Like anlegg får ulik behandling, ifølge seniorrådgiver Henriette Haneborg Kullerud i Norconsult.
– Det reduserer lønnsomheten og investeringsviljen. Altfor strenge krav til dokumentasjon i saker reduserer også forutsigbarheten. Vi tåler ikke lenger at byggesaksprosessen er en brems i utbyggingen av solcelleanlegg, sier hun.
Det er alle de små anleggene som må til om målet om 8 TWh skal nås. Kullerud ser at bransjen er litt for umoden til å kunne gjennomføre solcelleanleggene trygt uten søknad – men kanskje den kan komme dit etter hvert.
Tar for lang tid
– De fleste anlegg blir godkjent, men det tar unødvendig lang tid og koster altfor mye, sier hun. For eksempel ønsker hun seg endringer i at solcellene blir regnet som tillegg til høyden på bygget. Dermed kan bygget blir fire centimeter over grensen, og det koster flere titusener ekstra.
– Regelverket er tilpasset at det bare skal bygges eneboliger i dette landet. Tek17 sier hva som skal regnes med i byggets høyde. Alt over 30 centimeter skal medregnes, og mange solceller blir 36 centimeter, sier hun.
Mangler folk
Mette Kristine Kanestrøm peker på at det kommer til å bli mangel på folk til å installere solceller.
– Hele Europa skal gjøre det samtidig. Er det noen steder hvor vi stiller krav som er unødvendige og binder opp for mye arbeidsressurser? spør hun.
