Hele bransjen lærer av dugnaden på Bygdøy

Hun er seksjonsleder for drift hos Stiftelsen Norsk Folkemuseum. Stiftelsen har ansvaret for alle bygningene på Norges største kulturhistoriske museum, men også landemerker som Eidsvollsbygningen, Bygdø Kongsgård – og Norsk Maritimt Museum.

– Per i dag er det 55 firmaer som på en eller annen måte har vært interessert og gjort ting her, sier Haakenstad.

Ikke oversikt

Da snakker hun om den store proptechdugnaden. Allerede etter to måneder var 30 prosent av enegiforbruket kuttet. Senere har arbeidet bare fortsatt.

– Det vi holder på med nå, er å snakke mye med folk. Så er det to studenter fra Oslomet som har startet med en bacheloroppgave om dugnaden, og flere andre studenter vil hit og skrive om spesifikke ting, forteller hun.

LES OGSÅ

Digitaliserer bygget over natten – uten bim

Ragni Haakenstad og Atle Husabø har slett ikke oversikt over alt som foregår. 

– Folk samarbeider litt uten at vi vet om det, og så ringer de plutselig og sier hva de får til, forteller Husabø, som er drifts- og sikkerhetsansvarlig på Norsk Maritimt Museum.

Nytt samarbeid

Det er nemlig ikke bare museet som tjener på dugnaden. De mange proptechfirmaene som har stilt opp, får muligheten til å teste ut nye løsninger i praksis, samkjøre med annen teknologi og samarbeide med partnere som de ikke kjente fra før.

– En kjempespennende mulighet, sier for eksempel bærekraftdirektør Jonas Haugan i Varig. Han presenterer programvare for å samle, regne ut og presentere bærekraftdata i bygninger.

– Vi får testet hvordan verktøyet vårt passer inn også i denne typen organisasjon og i et økosystem med andre selskaper i proptech. De gjør veldig mye bra med bygget. At kvaliteten på bygget øker samtidig som det reduserer utslipp, er helt fantastisk. Det er en spennende læringsmulighet for oss å bidra, sier Haugan.

Investerer lite

Norsk Maritimt Museum har ikke investert i nye løsninger ennå. 

– Det eneste vi har gjort, er at vi har tatt i bruk Famac som FDV-system i hele stiftelsen. Poenget med dugnaden er ikke at leverandørene skal selge oss mer, men noen ting ser vi nytten av å ta i bruk flere steder, forteller Ragni Haakenstad.

LES OGSÅ

Fortsetter debatten om å skrote SD-anlegget

Dermed kan avvik komme inn i Famac. Varig kan hente data fra Smartvatten. Bldng.ai får energidata, og Noova henter også inn energidata i energioppfølgingssystemet sitt. Dream Broker lager instruksjonsvideoer som kan gå inn både i 3D-modellen og i Famac. For å nevne noen eksempler.

Haakenstad er opptatt av å unngå å bli sittende igjen med 20 forskjellige portaler. Flere arbeider med å finne ut hvordan de kan dele data uten å være avhengige av å legge dem i hver sin portal.

Lærer

Museet har også hatt besøk av andre som vil få systemer og leverandører til å arbeide sammen. Statens vegvesen er blant dem som har sett på hva det går an å lære.

– Min hjertesak er nettopp det: Dette er en arena for å lære ting. Et sted hvor byggdriftere kan se at det går an. Det trenger ikke å være så omfattende. Vi kan gjøre de enkle tingene, ifølge Haakenstad.

– Her går det an å se alt. Det er en del ting vi overhodet ikke har nytte av, men vi har ikke sagt nei til noen. Andre kan komme og se at det er en mulighet, og så ha nytte av det, sier hun og bruker Bldng.ai som eksempel:

– De har satt opp en mennesketeller som teller folk ut og inn av Båthallen, som er en sidebygning hos oss. Så er den koblet opp mot strømforbruket: Hva skjer når det er 100 mennesker der sammenlignet med når det er to mennesker der, og når på dagen er det flest i bygningen? Det er ikke et produkt som vi har et enormt behov for, men det er en mulighet som noen kan bruke.

LES OGSÅ

Trådløs teknologi: – Vi har bare sett begynnelsen

Lamper styrer ventilasjon

Inne på kontoret til Atle Husabø sitter én av de mulige samarbeidsløsningene. 

– Vi har fått noen lamper med bevegelsessensor fra Fagerhult. Vi skal skifte alle lampene, for vi trenger LED-belysning. Da skal vi se på om vi kan få styring på ventilasjonen på toalettene våre ved hjelp av sensorene i lampene. Dette er sånn som får noen til å si «det synes vi er gøy», sier Husabø og Haakenstad.

Etter snart et år med dugnad i bygningen innrømmer de at de neppe hadde sagt ja hvis de hadde visst hva det innebar. 

– Det har utelukkende vært morsomt, og vi angrer ikke, men det er blitt veldig mye, sier de.

– Veldig mange i den lille proptechbransjen er nysgjerrige. Så fort vi møter noen som har hørt om dugnaden, vil de se og vite mer, slår Atle Husabø fast.

Vil bygge egen lab

– Vi har et konkret eksempel på en større eiendomsbesitter som ønsker å bygge opp en lab selv på et av de gamle byggene sine. De vil teste litt forskjellig bare for å se – direkte inspirert av det vi har gjort her. Da har dette fungert, og kanskje det har hjulpet noen som står i den samme kjedelige situasjonen som vi gjør: At det har gått så lang tid siden noe noe ble gjort med bygningen, sier han.

– Det er viktig å spre kunnskap i bransjen slik at vi tør å satse på nye ting. Det er litt av utfordringen: Vi kan prøve hver enkelt ting for seg selv, og så må det passe sammen, slår Ragni Haakenstad fast.

• På Solstrandkonferansen 14. og 15. mars fortalte Tommy Hagenes og Martin McGloin om proptech-dugnaden på Norsk Maritimt Museum. På FDV-kongressen 25. og 26. april snakker Ragni Haakenstad og Atle Husabø om erfaringene sine fra dugnaden.