KREVER ENDRINGER: De står sammen om å be om endringer. Fra venstre Vidar Hellstrand (Fagrådet for våtrom), Henrik Seljeset Berg-Olsen (Rørnorge), Arild Kristiseter (RIF/Multiconsult), Svend Haugen (RIF/Norconsult) og Are Skaar Nilsen (Rørnorge)
Presse/Shutterstock
NORGE LEKKER
Samlet bransje krever vannskadeendringer
Enhver vannskade kan bety at du har brutt teknisk forskrift. Nå har bransjen samlet seg om å forlange endringer i en veiledning som skaper problemer.
Det er for vanskelig å tolke reglene og veiledningen.
– Vi
ønsker å bidra til større klarhet og mindre rom for unødvendige tvister, sier
daglig leder Vidar Hellstrand i Fagrådet for våtrom.
Uklare regler
– Selvfølgelig vil vi også ha fokus på gode løsninger og
god vannskadesikkerhet. Ikke minst er det et veldig viktig poeng å ha
rettferdig konkurransegrunnlag. I dag er det kanskje den som tolker kravene
minst strengt, som vinner frem i anbudskonkurransen. I stedet ønsker vi at det
er de som er seriøse og gode som skal få gjennomslag, sier han.
Hellstrand snakker om byggteknisk forskrift – tek17 – og
veiledningen til den. Forskriften skaper store problemer hele veien fra
byggherre og arkitekt til rådgiver, prosjekterende og utførende rørlegger.
– Det er rett og slett uklart hva som er sikkerhetsnivået i forskriften. Det er nødvendig at disse aktørene kan få større trygghet for å vite hva som skal til
for å oppfylle minimumskravene til vannskadesikkerhet i tek17, sier han.
Sammen om forslag
Mange i bransjen har sterke meninger om kravene og
veiledningen. Langt færre har foreslått forbedringer. Nå har Rørentreprenørene
Norge, Fagrådet for våtrom og Rådgivende
Ingeniørers Forening slått
seg sammen og laget et helt nytt forslag til veiledning. Det tar lang tid å
endre en forskrift. En veiledning, derimot, kan rettes opp raskere.
– Vi mener det er nødvendig å revidere veiledningen til
tek. Det vi ønsker å få til, er en dialog, sier teknisk fagsjef Henrik Seljeset
Berg-Olsen i Rørnorge.
Det viktigste for ham og samarbeidspartnerne er ikke å få
gjennom forslaget sitt ord for ord. Det viktigste er å få til en veiledning som
ikke gir så stort rom for tolkninger at folk har problemer med å forstå det.
Nulltoleranse
Han peker blant annet på det som han omtaler som en av de
viktigste paragrafene for vannskadesikkerheten i teknisk forskrift. «Lekkasje
skal kunne oppdages enkelt og ikke føre til skade på installasjoner og bygningsdeler.»
– Det tolkes av
enkelte som et nulltoleransekrav. At det ikke skal kunne oppstå vannskader,
sier Berg-Olsen.
Samtidig er kravene i veiledningen til forskriften slett
ikke nulltoleranse. I hvert fall ikke på de områdene der det er lagt inn
preaksepterte ytelser – det vil si løsninger som er eksempler på hva som uten
tvil er bra nok.
Noen deler av vanninstallasjonene finnes det ikke
preaksepterte ytelser for.
– Derfor vet vi ikke hvor kravnivået ligger, sier
Berg-Olsen.
For flere år siden skrev Direktoratet for byggkvalitet,
DiBK, i et brev til Obos Prosjekt at det ikke er noe krav om nulltoleranse for
skader ved lekkasjer. Men forskriften eller veiledningen er ikke endret.
Mange tvister
Vidar Hellstrand forteller om mange tvister – noen i
retten, men flest av dem internt på prosjektene – på grunn av uenighet om hva
som egentlig er meningen med kravet i forskriften. Han vil ha klarhet og
trygghet slik at alle vet hva som skal til for å være innenfor kravene. Havner
en tvist i retten, så kan forskjellige tekniske sakkyndige vurdere helt
forskjellig hva kravet egentlig sier.
– Essensen blir å forklare hva som er riktig
sikkerhetsnivå. Hva er det DiBK ønsker å oppnå med forskriftskravet? spør han.
Tidlig i prosjektet
Henrik Seljeset Berg-Olsen trekker frem at klarere krav
vil hjelpe dem som er involvert tidlig i planleggingen av et byggeprosjekt.
Mange av føringene for hvordan bygget skal se ut, legger byggherren og
arkitekten lenge før entreprenører og rådgivende kommer på banen.
– Alle vil prøve å ha best mulig vannskadesikkerhet. Vi
vil ha så lite vannskader som mulig, som igjen gir så lave forsikringspremier
som mulig, sier Arild Kristiseter.
Til daglig arbeider han hos Multiconsult,
men i dette samarbeidet representerer han RIF.
Forstår ikke
– Det er i dag ikke mulig å forstå hva som egentlig er
sikkerhetsnivået. Alle må oppfylle det funksjonskravet som myndighetene har
satt. Spørsmålet er hva det sikkerhetsnivået egentlig er, sier Vidar
Hellstrand.
– Dagens krav medfører en del rare løsninger. I forslagene
våre har vi definert noen preaksepterte ytelser som vi tror at bedre ivaretar
det som myndighetene synes å være opptatt av. Flere preaksepterte ytelser
bidrar til å definere kvaliteten og sikkerhetsnivået i tek, sier han.
Det vil også bety at det brukes mindre ressurser på
tvister, siden det å følge de preaksepterte ytelsene automatisk betyr at du har
oppfylt funksjonskravet.
Liste med forslag
De tre organisasjonene har sendt en liste med
endringsforslag til DiBK. Det viktigste er ikke å få gjennomslag for dem ord
for ord, sier de selv.
Det viktigste er å kunne bidra med å fortelle direktoratet
om erfaringer, bidra til diskusjoner og høringer og få til endringer som de
mener at tar vare på interessene til både bransjen og samfunnet, samtidig som
de hindrer vannskader.
Bransjeforslagene er også tema på rørleggerpodkasten Bare Rør denne uken.
KREVER ENDRINGER: De står sammen om å be om endringer. Fra
venstre Vidar Hellstrand (Fagrådet for våtrom), Henrik Seljeset Berg-Olsen
(Rørnorge), Arild Kristiseter (RIF/Multiconsult), Svend Haugen (RIF/Norconsult)
og Are Skaar Nilsen (Rørnorge).
HJELPER IKKE: Forskriften skaper problemer for
byggenæringen uten å stoppe lekkasjene, mener bransjeorganisasjonene.
Illustrasjonsfoto: Shutterstock
Lekkasje skal kunne oppdages enkelt og ikke føre til skade på installasjoner og bygningsdeler.
Byggteknisk forskrift (tek17) § 15-5 punkt 4
Her er forslagene:
§15-5 (3) a) – Installasjoner skal tilrettelegges for fremtidig vedlikehold og være lett utskiftbare
Veiledning:
Tilrettelegging for fremtidig vedlikehold og utskiftning av installasjonen er spesielt viktig for den delen av vanninstallasjonen som ligger skjult i vegg, tak, gulv eller etasjeskiller.
Rør i sprinkleranlegg kan støpes inn der dette er i samsvar med gjeldende norske standarder og produktdokumentasjon med monteringsanvisning.
Preaksepterte ytelser:
Sjaktvegger, innkassinger og nedsenkede himlinger må kunne åpnes/rives for utskifting av vanninstallasjonen, dersom eneste tilkomst til vanninstallasjonen er via inspeksjonsluke. Det må ikke være nødvendig å demontere faste installasjoner som ventilasjonsaggregater, varmtvannsberedere, kjøkkeninnredning eller annen fast innredning for å komme til vanninstallasjonen. Sjaktveggen, innkassingen eller den nedsenkede himlingen kan ikke være en bærende, betong-/murvegg eller er en del av tettesjikt i våtsone.
§15-5 (3) d) – Installasjoner skal ha tilstrekkelig mot lekkasjer
Veiledning:
For tetthetsprøving av sprinkleranlegg vises til NE-EN ISO 12845:2015+A1:2019 og NS-EN 16925:2018+NA:2019.
Preaksepterte ytelser:
Kravet om tetthet er oppfylt dersom installasjonen er tett når rørledningene settes under et vanntrykk på 1,3 ganger høyest forekommende driftstrykk. Prøvetrykket skal forbli konstant i 2 timer etter temperaturutjevning iht. NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner Del U: Rørinstallasjoner. En fagmessig utført og trykktestet vanninstallasjon regnes som lekkasjesikker.
§15-5 (4) – Lekkasje skal kunne oppdages enkelt og ikke føre til skade på installasjoner og bygningsdeler
Veiledning:
Vanninstallasjoner skal prosjekteres og utføres med spesiell vekt på å hindre at det oppstår skader på byggverket. Det skal tilrettelegges for lett tilgjengelige vanninstallasjoner slik at betjening, ettersyn og vedlikehold kan gjennomføres på en god måte og dermed bidra til å redusere skadeomfanget ved en eventuell lekkasje. Skader skal ikke kunne utvikle seg uoppdaget over tid og føre til negative konsekvenser for inneklimaet.
Funksjonskravet må ses i sammenheng med krav til vanninstallasjonen i §15-5 (3) d) og §13-15.
Preaksepterte ytelser:
1. Hvis bygningens faste vanninstallasjon har et innendørs tappested hvor lekkasjevannet ikke vil renne til et sluk eller i et overløp, må det monteres automatikk som stopper vannet ved lekkasje.
2. Soner, for eksempel kjøkken/tekjøkken eller lignende, hvor det naturlig tilkobles produkter på byggets faste vanninstallasjon, skal sikres med automatikk som stopper vannet ved lekkasje. Det er vanninstallasjoner som har påkoblet produkter som minimum skal sikres.
3. Rørkoblinger må ha mulighet for inspeksjon for å kunne oppdage lekkasje.
4. Vertikale tekniske sjakter med/uten etasjeskiller skal ha inspeksjonsluke for å kunne oppdage lekkasje for hver etasje. Eventuelt lekkasjevann fra rørledninger i vertikal sjakt må minimum varsles/synliggjøres ved start stigeledning.
5. Rørledninger som ligger åpent eller over nedsenkede systemhimlinger.
6. Sprinkleranlegg utført i samsvar med NS-EN 12845:2015+A1:2019 eller NS-EN 16925:2018+NA:2019 utgjør normalt ingen fare for fuktskader, i den tiden anlegget ikke er utløst. Det vil derfor ikke være krav til sikring mot utilsiktet vannutstrømning fra anlegget.
7. I bygg med sprinkleranlegg og vanninstallasjoner for manuell slokking av brann må lekkasjestopperen monteres etter tilkoblingspunktet for slokkeinstallasjonen.