Varmtvannsbehovet avhenger av folk – ikke areal

– Det er nyttig for bransjen at normtallene er realistiske, og med dagens krav om at 60% av varmebehovet i bygg over 1000 m2 skal dekkes av et energifleksibelt system, kan normerte verdier for varmtvannsbehov ha stor betydning for valg av oppvarmingsløsninger for både tappevann og romoppvarming, sier SINTEF-forsker Åse Lekang Sørensen, som leder prosjektet VarmtVann2030.

Spesifikasjonen SN-NSPEK 3031 fra Standard Norge omhandler beregning av bygningers energibehov og energiforsyning, og erstatter SN/TS 3031 fra 2016. I tillegg A i spesifikasjonen er det normerte inndata som skal brukes til å beregne energiytelsen med normerte betingelser. Disse verdiene er ment som referansebetingelser, og representerer ikke nødvendigvis reelle forhold i de ulike byggkategoriene.

Nyttig at forskningsprosjekter analyserer reelle energimålinger

I forbindelse med revisjonen har Inger Andresen fra NTNU og Asplan Viak bistått Standard Norge med å gå gjennom datagrunnlag for energibruk til varmt tappevann og tilhørende forbruksprofiler.

– Det er nyttig at forskningsprosjekter bidrar med reelle måledata i slike revisjoner. For verdiene tilknyttet varmtvann har blant annet målingene fra Varmtvann2030 vært nyttige, særlig når det gjelder de tre byggkategoriene prosjektet fokuserer på, sier Andresen.

Når det gjelder varmtvann i boligblokker, sykehjem og hoteller, er årlig energi for den normerte beregningen henholdsvis 25 kWh/m2, 10 kWh/m2 og 30 kWh/m2 oppvarmet areal. Verdiene for sykehjem er kun en tredjedel, sammenlignet med tidligere standardverdier. Reduksjonen er blant annet basert på energimålingene i VarmtVann2030. Det er viktig å merke seg at verdiene gjelder netto varmebehov ved tappested for varmtvann, og disse inkluderer dermed ikke varmetap. Varmetapet kan være betydelig i varmtvannsystemer, avhengig av systemløsning.

Spesifikasjonen angir også energi per time i et driftsdøgn for normert beregning, for energi til varmtvann i ulike byggkategorier. Prosjektet VarmtVann2030 har bidratt til å bestemme døgnprofilene for kategoriene boligblokk, sykehjem og hotellbygninger, og disse er vist i figuren.

– Mer realistiske verdier for blant annet døgnprofiler er nyttig ved planlegging av nye miljøvennlige hoteller, sier teknisk fagsjef Ole-Martin Moe i Olav Thon Gruppen.

Varmtvannsbehov avhenger av folk, ikke areal

Det er fortsatt en utfordring at verdiene som oppgis i SN-NSPEK 3031 er basert på totalt oppvarmet areal.

– For tappevann er det i større grad antall brukere som avgjør behovet, og det er derfor relevant å vurdere varmtvannsbehovet opp mot antall beboerrom, hotellrom, gjester osv., sier forsker Åse Lekang Sørensen i SINTEF Community.

For eksempel varierer forholdet mellom oppvarmet areal og antall rom fra 135 m2/beboerrom til 63 m2/beboerrom i sykehjemmene hvor det er gjort målinger.

– Mens energibruken til tappevann er sammenlignbar per beboer, er differansen stor per areal, sier Sørensen.

Differansen mellom største og laveste gjennomsnittlige døgnforbruk for sykehjemmene er ca. 60% per areal og 24% per beboerrom. Europeiske NS-EN 12831-3:2017 er eksempel på en standard hvor varmtvannsbehovet defineres basert på antall personer eller senger.

– Det hadde vært nyttig med slike standardtall også for norske byggkategorier, sier Sørensen.

Anbefaler at myndighetene henviser til ny spesifikasjon framover

Den tidligere standarden NS 3031:2014 er trukket tilbake, men skal likevel benyttes ved kontroll opp mot TEK 17 (Byggeforskriftene), Energimerkeordningen, BREEAM NOR og passivhusstandardene NS 3700 og NS 3701.

– Det er positivt om myndighetene henviser til ny spesifikasjon framover. Den nye spesifikasjonen inneholder mer informasjon, blant annet når det gjelder døgnprofiler, og har de mest oppdaterte verdiene, sier Sørensen.