Solstrandkonferansen 13.-14. februar 2025 | nemitek.no

Effekt har lenge vært en sovende utfordring, men nå gjør den seg for alvor gjeldende – både for energisystemet som helhet, og for de som drifter bygg.

I dette foredraget vil Vennemoe løfte blikket og se på hvordan bygg påvirker energisystemet, før han dykker ned i konkrete løsninger. Bedre styring og tilgang på kvalitetsdata er nøkkelen både til å avlaste strømnettet og sikre kostnadskontroll.  

• Kort om Energisituasjon og drivere i energimarked
• Fjernvarmens omdømme
• Fjernvarmens rolle i Energisystemet og i Bergen
• Energimerkeordninger og miljøpåvirkning

Dette foredraget gir innsikt i hvordan varmepumper og energilagring kan revolusjonere energihåndtering i bygg. Ved effektiv utnyttelse av både varme og kulde innad i bygget, oppnås betydelige energiøkonomiske fordeler samtidig som klimafotavtrykket reduseres. Foredraget utforsker praktiske løsninger, teknologiens potensial og hvordan fremtidsrettede metoder kan skape fordeler for bedrifter.

UiB har redusert energibruken med over 35% siden 2012, og skal redusere forbruket med ytterligere ca 20 GWh årlig fram mot 2030. 

Steinar skal snakke om hvilke målsettinger og tiltak som må til for å nå disse. Sigrun skal snakke om UiB sin egenproduksjon av energi og hvordan det største anlegget er blitt svært lønnsomt 30 år etter oppstart. Svein-Erik skal fortelle om hvordan de overvåker, kontrollerer og styrer de tekniske systemene deres for optimal energibruk og drift.

Energisystemet møter store utfordringer som følge av rask elektrifisering, skiftet mot fornybar energi og økende desentralisert produksjon. For å håndtere disse endringene kan bygninger spille en rolle gjennom å bidra med fleksibilitet som støtter systemets balansering og drift. Foredraget vil forklare disse utfordringene samt utforske hvordan bygninger kan bidra til å avlaste nettet, redusere toppbelastninger, og optimalisere energibruken, samtidig som det adresserer de teknologiske og operasjonelle utfordringene som må overvinnes for å frigjøre potensialet.

Erfaringer med bruk av kunstig intelligens til å oppnå energi- og kostnadsbesparelser fra en byggherres perspektiv, på godt og vondt. Relog forteller om en mangeårig reise med en kombinert teoretisk og praktisk tilnærming til hvordan kunstig intelligens kan hjelpe oss med å få komplekse energisystemer til å fungere som tiltenkt.

Nordomatic presenterer kunstig intelligens for smartere energistyring i bygg. iBOS har vært i drift i flere år og bidrar til å redusere energiforbruk, flate ut effekttopper og sikre effektiv drift.

Eksempler fra praksis viser hvordan teknologi kan forenkle hverdagen og forbedre energieffektiviteten. Samtidig gjøre byggene til en aktiv del av løsningen i "kraftkrisen".

Foredraget vil handle om Studiested Evenstads pilotprosjekter innenfor fornybarteknologi og erfaringsutveksling

Hverdagen vår er blitt mer usikker. Samfunnet er i økende grad avhengig av kritisk infrastruktur, noe også byggenæringen må ta høyde for. I 2023 ble det gjennomført en større beredskapsøvelse i Bergen kommune, hvor over 60 virksomheter øvde på langvarig og omfattende strømutfall. Ett av hovedfunnene var at de aller fleste ikke hadde egne løsninger for å sikre egen strømforsyning når strømmen blir borte. I tillegg ble det avdekket at tilgangen på mobile reservestrømløsninger er sterkt begrenset.

Som tidligere prosjektleder og leder for Samfunnssikkerhetens hus og nåværende leder for sikring og beredskap i Eviny, vil Rune Bratland komme nærmere inn på hvorfor sikrings- og beredskapstiltak må være med i hele prosjektfasen for nybygg og rehabilitering av eksisterende bygg. Gjennomtenkte løsninger for blant annet energiforsyning avhenger av byggets tiltenkte funksjon og potensielt fremtidig funksjon.

Skal Norge nå nullutslippsmålet må det elektrifiseres. Skal ny kraftproduksjon skje utelukkende med væravhengig vind- og solkraft, så krever det store tiltak for å ivareta forsyningssikkerheten. Blant annet blir vi avhengig av mer kraftutveksling med utlandet via utenlandskabler. Er det smart å gjøre oss avhengig av våre naboland og kabler som kan saboteres i en verden med økende usikkerhet? Og kan kjernekraft bidra til å gjøre systemet mer robust?