Rørleggeren får ikke vite hvordan anlegget skal fungere. Resultatet er at det blir altfor mange feil, ifølge Jonas Gustumhaugen – her på et tilfeldig valgt anlegg i Oslo.

Rørleggeren gir deg ikke det du trenger

Drifteren får ikke det han trenger. Jonas Gustumhaugen kritiserer sine egne: Rørleggerbedriftene kan ikke nok om de tekniske anleggene de leverer, sier han.

Tekst og foto: Georg Mathisen

Gustumhaugen er daglig leder i Bravida-eide VVS Engineering. Han mener at rørleggerne gjør for dårlig jobb med å levere fra seg anlegg som er forståelige og enkle å drifte.

– Noe av det viktigste for drifteren er jo en FDV. Da tenker jeg litt lenger enn det standarddatabladet som du får oversendt. Et datablad på et produkt gir deg egentlig ingenting: Du får ikke det du trenger for å skjønne hvordan ting fungerer, sier han.

Skikkelig instruks

Han mener at drifteren må kunne kreve å få en skikkelig instruks: Hvordan er det tenkt å fungere, og hva skal skje? En funksjonsbeskrivelse, rett og slett, og også en beskrivelse av hva som er anleggskriteriene.

– Du skal få vite at i dette anlegget skal det være så og så mye trykk og så og så mange liter i sekundet. Hvis du bare overtar, måler og får et tall, vet du ikke om det tallet er riktig. Da må vi vite hva som er grenseverdiene. Det er kjempeviktig for deg som skal drifte anlegget.

Drifter fra start

Selv har han opplevd gode prosjekter der driftslederne har vært med gjennom hele prosjektet.

– De har vært veldig opptatt av hva som er grenseverdier og hva som er settpunktverdier. Da sliter vi som rørleggere med å svare. Vi kan si et tall, men da spør de hvorfor, og da kan ikke vi si annet enn at «det er det det har pleid å være». Vi klarer å løse det, men vi er alltid på etterskudd: Vi er ikke proaktive nok med å levere og forstå anlegget vårt selv, sier Jonas Gustumhaugen på rørbransjens vegne.

En ventil som kunne hindret kondensen, koster kanskje en tier ekstra, men rørleggeren har bare fulgt tegningene uten å forstått eller ha fått beskrevet hvordan anlegget fungerer.
En ventil som kunne hindret kondensen, koster kanskje en tier ekstra, men rørleggeren har bare fulgt tegningene uten å forstått eller ha fått beskrevet hvordan anlegget fungerer.

Avanserte og ømfintlige

–  Bransjen er dyktige på håndverket og lager flotte røranlegg, men vi vet ikke hvordan de fungerer – eller viktigere: Hvordan de skal fungere, sier han.

De rørtekniske anleggene er blitt mer avanserte og mer ømfintlige for avvik. Flere og flere komponenter knyttes opp mot SD-anlegget. Anlegget leser av informasjon fra hele bygget og avdekke avvik raskt. Kravene til at de tekniske anleggene er nøyaktige, øker, men utførelsen er fremdeles ganske lik slik den var for 20 år siden, sier han.

– Tidligere var de høyere toleranse i anleggene med større vannmengder og mindre temperaturavlesing som avdekket avvik, sier han.

Designdokument

Gustumhaugen mener at det bør utarbeides et designdokument for hvert teknisk anlegg. Det skal beskrive funksjon, styring, settverdier og grenseverdier. – Da forklarer vi hvordan anlegget skal fungere, til samarbeidspartnerne, rådgiverne og kunden, sier han.

– Vi kan ikke overlate styringen til hovedentreprenøren og konsulenter. Skal du sitte i førersetet, så må du ha tid til å være der. Har du ikke tid til å gjennomføre jobben, så burde du ikke ta på deg oppdraget, sier han, og peker på at det er prosjektlederen som er nøkkelen til suksess.

– Flere prosjektledere jeg kjenner, får for dårlige rammebetingelser av lederne sine. De blir pålagt flere prosjekter som pågår samtidig. Vi må erkjenne hvor viktig prosjektlederen er og gi de nødvendige rammene for å levere et godt produkt til kundene våre.

– Kunden må leve med kvaliteten vi leverer, hver dag gjennom byggets levetid. Da kan vi ikke ta snarveier og fomle i mørket. Vi kan heller ikke skylde på prisnivået i markedet, for om vi ikke kan være stolte av det vi leverer, så bør vi ikke levere det, hevder Gustumhaugen.

Tidlige rådgivere

Gustumhaugen mener at de prosjektene han har deltatt på med best planlegging og gjennomføring, har vært prosjektene der byggherren har engasjert rådgivere tidlig for å gjennomføre prosjekteringsfasen. Da kan rørleggerentreprenørene bruke tid på planlegging og kvalitetskontroll av prosjekt mens råbygget settes opp, i stedet for å prosjektere samtidig som det bygges.