Rørbutikk lokket med skyhøye «før-priser»

Ville du kjøpt et Aquaclean-toalettsete til over 73 000 kroner eller et Purus hjørnesluk til over 16 000? Hva med en 300 liters Oso Saga-bereder til 28 500 kroner eller en 300 liters Høiax Titanium eco til 40 000?

Påståtte priskutt

Det er helt reelle priser, ifølge VVS Importøren. Oslo-bedriften er søsterselskapet til Ullevål Rørservice.

Tirsdag kunne du lese om hvordan rørleggerbedriften markedsfører seg med «Sentralt godkjent»-merket uten å ha noen godkjenning.

VVS Importøren, på sin side, har vakt reaksjoner med en nettside der de fleste prisene har vært merket med påståtte prisavslag på 65 til 70 prosent.

De såkalte «din pris»-ene ligger ikke langt fra andre priser som det går an å finne på nett. De «ordinære» prisene, derimot, ligger på det mangedobbelte av det konkurrentene selger produkter for.

Førpris skal være reell

– Dersom det sammenlignes med egen førpris, må den være reell. Det innebærer at det som hovedregel er den laveste førprisen som tilbyderen har brukt i perioden før salget, som skal tas i betraktning, forklarer seksjonssjef Christoffer Bjørnum i Forbrukertilsynet.

Han understreker at han uttaler seg generelt og ikke kan kommentere VVS Importøren spesielt.

Det betyr for eksempel at et Hansgrohe Crometta E 240 dusjsystem – som var første produkt på nettsiden til VVS Importøren midt i oktober – skal være satt direkte ned fra 11 031 til 3309 kroner. Med mindre det har vært enda dyrere i mellomtiden.

Kritisk til «ordinær pris»

For det andre holder det ikke å ha hatt prisen i en prisliste.
– Varen må ha vært solgt i et visst antall til den oppgitte førprisen, sier Bjørnum.

Han liker generelt ikke en slik betegnelse som «ordinær pris».
– Slike begreper er uklare eller tvetydige, fastslår han og mener det er vanskelig for forbrukerne å forstå hva grunnlaget for prissammenligningen egentlig er.

– Det anbefales derfor å bruke innarbeidede uttrykk som «førpris», sier Christoffer Bjørnum.

– Reell, gammel pris

Selv hevder VVS Importøren at førprisene er ekte:

– Dette er gammel pris som vi hadde. Nå er det utsalgsprisen som gjelder, sier vedkommende som svarer på telefon for bedriften.

Hun vil ikke fortelle hva hun heter.

– Har dere faktisk solgt produkter for disse prisene?

– Det har vi. Du kan sjekke på Prisjakt.no eller på tabeller på alle produkter. Vi hadde den «ordinær pris» som gjeldende pris i tre måneder. Det var en grunn til det, men nå er vi heldigvis tilbake med gode priser.

Ikke CE-godkjent

Bransjefolk reagerer også på kvaliteten på noen av de produktene som VVS Importøren selger. Avdelingsdirektør Hanne Kofstadmoen i DiBK bekrefter at det er snakk om produkter som hverken er eller kan bli CE-merket.

– Vi kan ikke finne en harmonisert produktstand for dette produktet, og produktet kan ikke CE-merkes, sier Kofstadmoen.

Hun kommenterer et konkret produkt som vi har brukt som eksempel – et dusjsett fra polske Invena.

– For produkter som ikke er CE-merket, er det et krav at produktdokumentasjonen må oppfylle kravene i forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk, forklarer Hanne Kofstadmoen.

Hun er direktør i avdelingen for produkttilsyn og EØS-regelverk i direktoratet.
– For bruk i Norge må produktene testes for driftstrykk og utlekking av farlige metaller, sier hun og viser ellers til kravene i teknisk forskrift – tek17.

– Trenger ikke godkjenning

VVS Importøren forteller per telefon at kundene er både private, bedrifter og rørleggere.
– Vi har kjempestort utvalg med alle mulige varer. Vi har kanskje litt lenger leveringstid på noe, men vi er billigere, sier personen som svarer på spørsmålene.

Hun setter ikke pris på kritikk av at produktene ikke er merkede eller godkjente:
– Sintef-godkjenning er ikke obligatorisk i Norge. Vi hadde en kunde i dag som kjøpte kran som alle rørleggere nekter å montere fordi de ikke har Sintef-godkjenning. Det er ikke nødvendig å ha. De fleste rørleggere vil bare selge sine egne produkter, sier hun.

– Hvorfor er ikke produktene CE-merket?

– Vi har 50 000 produkter. Du kan sjekke ett og ett i NRF-databasen.

– Og hvem er det vi snakker med?

– Du må ha tillatelse fra meg hvis du vil bruke navnet mitt. Det vi snakker om, er en privat telefonsamtale. Du har ikke godkjent fra meg å bruke navnet mitt, sier hun.