Svensk skole lagrer solstrøm i saltvannsbatterier

Tiundaskolan i Uppsala i Sverige skal lagre strømmen fra solcellene i miljøvennlige saltvannsbatterier. Samtidig prøver Akershus fylkeskommune å gjenbruke så mye materialer som mulig.

Eikeli lærer av Tiundaskolan i Uppsala og av Sørumsand. Den videregående skolen i Bærum skal både lagre energien mer miljøvennlig og gjenbruke materialer.

– Mye energi blir spart bare ved ikke å produsere nye materialer. Det gjorde vi på Sørumsand, og det ga mersmak, fastslår Marianne Vedeler Gulliksen – sivilarkitekt og prosjektleder for det fylkeskommunale selskapet AFK eiendom.

Nei til bilbatterier

Da Eikeli videregående skole sto på planen som neste skole ut, begynte AFK eiendom å se på mulighetene for å lagre solstrømmen i batteripakker. Skolen skal bygges om og i tillegg utvides med drøye 4500 kvadratmeter.

– I Nederland er det lagring i gjenbrukte bilbatterier. Men de er miljøfiendtlige, og vi snakker om en skole der vi vil unngå brann- og eksplosjonsfare. Det er en liten tomt, og vi har ikke plass til å sette batteriene i containere et stykke unna, heller, forteller Gulliksen.

Saltvann og bomull

Det er der saltvannsbatteriene kommer inn. De skal være bedre for miljøet og ikke like utsatt for brnn. AFK eiendom har sett på en østerriksk gård som lagrer strømmen fra solceller, i batterier med saltvann og og bomull.

– Et annet prosjekt, ferdigstilt høsten 2018, er Tiundaskolan i Uppsala. Den er en av Sveriges største skoler og bruker et saltvannsbatterisystem som lagrer 24 kilowatt, forteller Gulliksen. Hun setter pris på at Uppsala kommunes selskap Skolfastigheter ble først i Skandinavia, slik at Akershus kan trekke veksler på andres erfaringer.

Plusshus

Nye Eikeli videregående skole består av både nybygg og ombygging.

– Det er mye vi kan gjøre på energifronten med ombyggingen. Led-lys, styring av dagslys og styring av temperatur, vi kan tette og etterisolere, vi kan ha sedum på taket for å redusere kjølebehov – og solceller og lagring av energi, slår Marianne Vedeler Gulliksen fast.

Resultatet skal bli et plusshus som produserer to kilowattimer energi per kvadratmeter mer enn det bruker

Kortreist gjenbruk

– Bygget er en gruve full av materialer som kan gjenbrukes, sier hun. Kortreist gjenbruk av spirorør, metallhimlinger, mineralull, tredører og glassfelt er eksempler. Linoleum i gulvene lappes der det trengs i stedet for at det rives og bygges nytt.– Batteriene kan vi ha inne i bygget. Vi har også sett på en katakombe: Vi har noen alternativer, for dette er dyre kvadratmetre, sier Gulliksen.

Rehabiliterer med solceller

Også Oslo kommune satser på å rehabilitere skoler ned mot nullhusnivå.

– Brynseng skole var et Futurebuilt-prosjekt hvor vi tok i bruk solceller for første gang. Det var et nybygg, og der så vi at vi også kan gjøre det i rehabiliteringsprosjekter, sier miljørådgiver Bodil Motzke i Undervisningsbygg.

På Brynseng er det solceller i fasaden.

– Fordelen er at da erstatter vi et materiale i fasaden med solceller. Det gjør man ikke på tak, fastslår hun.

På Etterstad videregående skole utreder Undervisningsbygg og ÅF hydrogen-brenselceller i tillegg til solcellene. Skolen har blant annet kokkelinje, elektro og bilverksted, slik at energibehovet er ganske høyt. Lagring i brukte elbilbatterier er et annet alternativ som er aktuelt på Etterstad.

Nordseter skole fra 1960-tallet skal bygges om med solceller både på taket og integrert i fasaden, mens Holmlia skole fra 1980-tallet blant annet trenger isolering opp mot taket og nytt teknisk anlegg, men også får solceller på det store, sørvendte taket.

Daglig leder Katharina Bramslev i Grønn Byggallianse har regnet på rehabilitering og nybygg.

– Materialer til et nybygg gir normalt større utslipp enn man greier å kompensere gjennom å bygge energieffektivt og produsere energi på tomten, sier hun.

Grønn Byggallianse flyttet selv til nye kontorer for ikke lenge siden. Organisasjonen takket nei til lokaler der byggherren ville rive og bygge nytt.