Dumme hus får snart enda høyere strømregning

Mens vi så langt har hatt en fast nettleie, så vil denne fra 1. juli bli effektbasert.

I utgangspunktet skulle effektbasert nettleie blitt innført fra nyttår, men et ramaskrik fra folkedypet førte til at regjeringen ombestemte seg og utsatte ordningen. Ny dato er altså 1. juli.

Effektbasert nettleie betyr at vi som er strømkunder må betale i forhold til hvor mye strøm vi bruker samtidig. Det vil si at dersom vi kommer hjem fra jobb og setter bilen på lading, samtidig som vi slår på komfyr, vaskemaskin og alt av lys vi kan oppspore, så vil vi mest sannsynlig få en betydelig økning både i selve strømprisen, men også nettleien.

Du er smartere enn huset ditt

En rekke strømselskaper har allerede vist at det er mulig – og enkelt - å redusere energikostnadene ved å i større grad bruke energien når den er billig. Norske Tibber garanterer for eksempel 20 prosent lavere strømpris dersom du bruker «Smart lading» med en Easee-lader. Dette kan de gjøre fordi man gjennom lade-appen kan styrer ladingen til når strømprisene er lavest.

Selv om strømprisene har fått mye fokus den siste tiden, så tror mange fortsatt at timepriser for strøm er noe som kommer en gang i fremtiden. Det har kommet for lenge siden.

Som regel er strømprisen lavere om natten enn den er om morgenen og ettermiddagen, og ofte er prisforskjellen betydelig. Noen ganger snakker vi om halve prisen eller mer.

Det betyr at dersom du utsetter å lade elbilen til om natten, så vil du altså betale mindre for samme antall kilowatt. Slik kan du enkelt redusere kostnaden for å lade bilen, og noen dager kan vi altså snakke om en halvering av ladekostnaden.

Flere av de store energibrukerne i hjemmet ditt kan du styre på samme måte, og slå de automatisk av og på etter når energiprisene er lave. Både elbil, varmtvannstank, varmekabler og varmepumpe er såkalte «trege laster» som gjerne bare trenger å være på i seks timer i døgnet.

Når de er på betyr ingenting, og det trenger ikke å være klokken 08 når strømprisen altså kan være betydelig høyere enn senere på dagen. Ved å ta kontroll over energiforbruket ditt kan du altså redusere energikostnadene dine betydelig.

Hvordan fungerer dette i praksis?

La oss for eksempel se på varmekabler.
Dersom du har hytte på fjellet, så vet du at det fort tar to dager før badegulvet er varmt. Dette skyldes at betongen må varmes opp før det blir varmt i gulvet.

Fordelen med dette er at betongen også holder på varmen. Det betyr at potensialet for smart styring er stort.

I dag fungerer varmekablene slik at dersom du lar døren stå på gløtt og temperaturen synker med 0,5 grader, så slår kablene seg automatisk på og kjører på full kraft frem til ønsket temperatur er oppnådd, uavhengig av om strømprisen på dette tidspunktet er på sitt høyeste.

Har du smart styring av varmekablene, så tillater du gjerne et litt større temperaturfall, og varmer heller opp igjen gulvet litt senere på dager når strømmen kanskje bare koster en brøkdel av prisen. 0,5 grader temperaturfall kjennes ikke og det går derfor ikke ut over opplevd komfort. Ingen merker med andre ord noe, bortsett fra lommeboken din, som får det mer komfortabelt.

Blir vi alle han fyren fra Rema 1000-reklamen?

Så langt har det stort sett vært de spesielt interessert som har adaptert til smarte hjem, og det er ikke rart når kostnadene for litt smarte dingser gjerne tar mange år å tjene inn. Forrige gang jeg regnet på kost/nytten for mitt smarte hjem var nedbetalingstiden 110 år.
Men så er det kanskje ikke alle som har 1417 sensorer i hjemmet sitt.

De skyhøye strømprisene vi har hatt de siste månedene, samt den nye nettmodellen, gjør at svært mange flere vil oppdage fordelene med å gjøre hjemmet sitt smartere. At smarte komponenter til hjemmene våre blir billigere og billigere gjør dette også langt mer tilgjengelig. I tillegg ser vi strømselskapene kommer med apper som gjør at du kan sette dette opp med enkle tastetrykk.

Kan det også komme incentiver til å bygge annerledes?

Kanskje blir den nye nettleiemodellen også incentivet vi trenger for å bygge smartere og tenke synergier mellom ulike bygg? Kanskje vil vi se at borettslaget deler effekten sin med naboen, næringsbygget. Her ligger det enormt potensial da "hjerterytmer" for de to er helt forskjellig.

Kanskje vil også solceller endelig bli en god investering?

Vi har så langt sett at det å anlegge solceller på private hustak ikke vært en god nok investering på grunn av en høy inngangspris. Men hva om solenergien kan hjelpe oss med å balansere energien vår bedre? Eller er det kanskje nå batteriene i bilene våre skal spille på lag med husene våre, og levere tilbake billig, oppladet, energi når strømprisene er høye?

Kanskje var noen måneder med høye strømpriser det som skulle til for at folk flest endelig skulle våkne og bli bevisst på hvor mye strøm de faktisk bruker og når de bruker den?

Kanskje kan vinterens strømsjokk derfor bidra til en smartbølge i de norske hjem?

Mulighetene er mange og potensialet for energieffektivisering er enormt.