Sans Bygg retter blikket mot Bergen - Rørentreprenørene reagerer

– Vi ønsker å bli større, og da er bergensmarkedet det mest fristende og naturlige å sikte seg inn mot, sier daglig leder i Sans Bygg, Øyvind Fanebust.

Har spesialisert seg

Selskapet ble etablert i 2008 og har siden det rehabilitert 15.000 bad i Stor-Oslo. I 2020 fikk selskapet en omsetning på rundt 350 millioner kroner, noe som er opp fra 300 millioner kroner i 2019.

– Modernisering av bad, med alt av tilstøtende, er det vi jobber med. Dette er det vi har spesialisert oss på, og vi leverer nå cirka 1300 bad i året, sier Fanebust.

Han forteller at selskapet er en del av et system, hvor selskapene Trygg VVS og Trygg Elektro også inngår.

– Det gjør at vi kan levere alt som naturlig er en del av en slik rehabiliteringsjobb, sier Fanebust.

Litt vanskelig å få hull på

Selskapet har nå altså rettet blikket mot Bergen og de gjorde faktisk sin første jobb i byen mellom de syv fjell for et par år siden. Dette var et større prosjekt på Minde, hvor alt av rør og avløp ble skiftet ut, samt alle bad ble modernisert.

Siden den gang har det imidlertid gått litt trådt, men de har nå signert sitt andre prosjekt. – Det har vært litt vanskelig å få hull på bergensmarkedet. For styrene i borettslagene er det kanskje lett å velge kjente navn i Bergen. Samtidig har vi en mye tøffere fremdrift enn det mange av våre konkurrenter kan vise til, noe som kanskje kan virke litt skremmende på noen, sier Fanebust.

Han forteller at de kan ferdigstille 250 bad i et borettslag på et år, noe han mener er omtrent dobbelt så raskt som mange av konkurrentene.

– For oss er dette helt normalt. Vi er drillet på denne typen prosjekter, men for noen som ikke er vant til det kan det kanskje oppleves litt skremmende, sier Fanebust.

Store ambisjoner

Prosjektet de nå har signert er et rehab-prosjekt hvor de skal rehabilitere cirka 40 bad på Nordnes, på tuppen av Bergen.

– Dette er et relativt lite, men spennende prosjekt, sier Fanebust. Til tross for en litt krevende start, Sans Bygg har store ambisjoner i Bergen.

– Målet vårt er at vi skal etablere oss som én av aktørene som kjemper om de store prosjektene. Det betyr at vi har et mål om å rehabilitere og modernisere rundt 500 bad i Bergen i året, sier Fanebust.

Med en snittpris på 250.000 per bad betyr det at de sikter seg inn mot en omsetning på over 100 millioner kroner i Bergen.

– Det er det som er ambisjonen vår, sier Fanebust, som legger til at de kommer til å etablere seg med egen organisasjon i byen når prosjektporteføljen tar seg opp.

– Enn så lenge styrer vi prosjektene fra Oslo, men når vi etablerer oss med en stabil prosjektportefølje, vil vi også etablere oss med et permanent kontor i Bergen.

– Ikke en utvikling vi ønsker

Leder for Rørentreprenørene i Bergen, Morten Husa, er kritisk til at selskaper uten fast ansatt håndverkere skal etablere seg i Bergen.

– Vi ønsker ikke en utvikling hvor rent administrative selskaper skal etablere seg i Bergen, sier Morten Husa.

Ulike vilkår og premisser

– Jeg vet ikke om det er en trend at flere selskaper utenfra nå ser til Bergen, men det er ikke unaturlig med en slik utvikling. Det er sterk konkurranse i markedet i Oslo, og da er det helt naturlig at aktørene i dette markedet ser til andre byer hvor konkurransen kanskje har vært litt mindre, sier Husa.

Når det gjelder det konkrete selskapet, Sans Bygg, så understreker Husa at han ikke uttaler seg om dem spesifikt, men om denne typen selskaper.

– Dette er selskaper med bare administrativt ansatte, uten noen ansatte håndverkere. De kan dermed bemanne selskapet etter behov, noe som gjør at de konkurrerer på helt andre premisser og vilkår enn det de lokale aktørene, med fast ansatte håndverkere, gjør, sier Husa.

Naturlig at de ser til Bergen, men

Tall fra Proff viser at Sans bygg i 2019 hadde 19 ansatte medarbeidere og en omsetning på 305 millioner kroner. Omsetning delt på antall ansatte endte dermed på 16 millioner kroner.

– Lokale selskaper, med ansatte som de er forpliktet til å ta vare på, har løpende lønns- og andre personalkostnader. Administrative selskaper har bare lønnskostnader når de har et pågående prosjekt. Vi ønsker oss ikke en utvikling hvor slike selskaper blir en del av markedet, sier Husa.

Husa forteller at dette handler om flere ting, ikke bare personalkostnader, men også det å ta vare på lokal rørleggerkompetanse.

– Det er mange lokale selskaper som har opparbeidet seg god kompetanse på denne typen prosjekter. Skal vi ivareta denne kompetansen må vi ta vare på menneskene som jobber i disse firmaene, ikke bare busse de inn og ut ved behov, sier Husa.

Må være med å bidra

Han får støtte fra Inge Bauge i Byggmesterforbundet i Bergen.

– Det har tidligere vært en del administrative selskaper uten ansatte håndverkere som har forsøkt å etablere seg, og vi synes ikke noe om det, sier Bauge.

En av grunnen til at selskapet kan opererer på denne måten er at kundene de jobber for er private boligselskaper, borettslag og sameier. Kravene om lærlinger angår dermed ikke dem på samme måte som i offentlige prosjekter.

– Denne typen selskaper konkurrer på andre vilkår, uten verken faste ansatte eller krav om lærlinger. Vi ønsker oss aktører i det lokale markedet som tar ansvar og som er med og bidrar til utviklingen av håndverkerfagene, sier Bauge.