ENDRINGER: Heidi Tveide og Mesterbrevnemnda har helt ny lov på gang, men kan ikke si ennå om hver enkelt rørleggermester har endringer i vente.
ENDRINGER: Heidi Tveide og Mesterbrevnemnda har helt ny lov på gang, men kan ikke si ennå om hver enkelt rørleggermester har endringer i vente.

Endrer hele mesterbrevordningen

En utfordrer på opplæringsfronten ble startskuddet for en helt ny mesterbrevordning. Nå begynner arbeidet med den nye mesterbrevloven.

Published

– Det blir vel noen endringer fremover. Det er det nødt til å bli, sier daglig leder Heidi Tveide i Mesterbrevnemnda. I høst begynner arbeidet med å gå gjennom hele mesterbrevloven. Dagens lov er blitt 34 år gammel.

Nytt opplæringssted

Det begynte med en utfordring. Mesterakademiet klaget inn Mesterbrevnemnda til Sivilombudsmannen og fikk medhold i at nemnda ikke kunne velge et begrenset antall tilbydere av mesterutdanningen.

– Uttalelsen fra Sivilombudsmannen innebar at nemnda har hatt en grundig gjennomgang av hvilke konsekvenser uttalelsen måtte få for hvordan vi praktiserer godkjenning av utdanningstilbydere nå og i fremtiden, sier Tveide.

Derfor besluttet nemnda å avslutte alle avtalene og heller godkjenne eksamen i mesterprøven for faget. Det gjøres når utdanningen er fullført etter læreplanene til nemnda. Nyordningen varer til det kommer ny lovgivning. Det vil si at de som søker mesterbrev, kan være sikre på at eksamen tilfredsstiller kravene i loven.

Da vi så på lovverket vårt, hadde det nesten ikke vært revidert siden den gangen loven kom. Det var på tide å se på det på nytt, forteller Tveide.

Nemnda og Næringsdepartementet utreder hvordan mesterbrevloven kan revideres og moderniseres.
– Blant annet for å sikre at nemnda kan stille de krav og vilkår, og tildele de rettigheter, som er nødvendige for å realisere lovens formål, som hun formulerer det.

Like trygg

Hun er svært opptatt av å berolige både dagens mestere og dem som har tenkt å utdanne seg og ta mesterbrev. De skal være sikre på at utdannelsen er like trygg og sikker som den alltid har vært. Men samtidig arbeider Mesterbrevnemnda sammen med Næringsdepartementet og partene i arbeidslivet for å se på loven.

– Vi gjør et grundig arbeid. Dette er ikke noen koronalov, sier hun.

Med det mener hun at det ikke er nødvendig å klubbe den gjennom raskest mulig. Dette er et lovverk som skal leve de neste 30 årene, sier sjefen.

Hun kan ikke si ennå om det er reelle endringer i vente for hver enkelt mester:
– Det som er klart, er at Mesterbrevnemnda fortsatt vil jobbe for det vi har syntes er viktig i alle år: At partene skal ha innflytelse og bestemmelse, og at det er nemnda som skal eie læreplanene og nivået. Men dette er et arbeid som vi må gjøre i samarbeid med Nærings- og fiskeridepartementet.

Vil styrke mesteren

Tveide håper for eksempel å få sterkere virkemidler mot dem som opererer ulovlig og misbruker mestertittelen.
– Og kanskje et sterkere apparat til å styrke mesterens posisjon og mesterbrevets posisjon i samfunnet, sier hun.

– Vi har veldig mange dyktige mestere, og rundt i det ganske land ser vi hvor mange bedrifter som er tuftet på mesterkvalifikasjonen, sier Tveide.

Hun peker på at nye mesterbedrifter faktisk er blant dem som overlever, og at de er langt fremme med innovasjon:

– Da jeg var på møte med fylkesordførerne, var de bekymret for alle de nyetablerte bedriftene som fikk etablerertilskudd fra fylkeskommunen. Hvor mange var igjen etter to år? Mange kom og forsvant. Den gruppen som starter med mesterkvalifikasjoner og som etter hvert ansetter en, to, tre eller mange og aldri søker verken fylkeskommunen eller andre om støtte, de får det til. Disse bedriftene hadde fortjent litt forskning. Spesielt med tanke på den viktige samfunnsmessige og næringsmessige rollen deres. Mesterne og mesterbedriftene utgjør en stor forskjell på mange områder, sier hun.

Powered by Labrador CMS