TESTRIGG: Masterstudent Trine Krakk skriver oppgave om legionella – her bruker hun testriggen som er satt opp med tanke på prosjektet.
TESTRIGG: Masterstudent Trine Krakk skriver oppgave om legionella – her bruker hun testriggen som er satt opp med tanke på prosjektet.

Forsker på spyling mot legionella

De forsker for å finne ut hvordan spyling gjennom vannrørene kan hindre legionella. Snart kommer NTNU med en egen veileder til drifterne om spyling.

Published

– Vi ser en positiv effekt av spyling. Men varer den én dag, to dager eller en uke – og hva er kostnadene? spør Cynthia Hallé.

Våtromsanlegg

Hun er førsteamanuensis i faggruppen for vann og avløp ved NTNU og ansvarlig for et prosjekt som amerikanske Water Research Foundation står bak.

Målet er å finne den beste løsningen for å hindre legionellabakteriene i å etablere seg i vannrørene til badeanlegg og svømmehaller – men også til glede for hoteller, sykehus, skoler og bolighus.

– Vi ser på temperatur og hvilke typer tiltak vi skal gjøre, forteller Hallé.

Da snakker hun om spyling, om hva stillestående vann fører til og om en daglig dusj er nok til å holde legionellaen unna.

Dessuten skal hun teste forskjellige løsninger med klor som ikke er så aktuelle i Norge. Nordamerikansk tradisjon er å bruke andre klorforbindelser i flere sammenhenger enn det som gjøres i europeisk vannbehandling.

Er spyling nok?

– Hypotesen er at det er biofilm som dannes på innsiden av rørene, som bidrar til å utvikle problemet. Spørsmålet er om gjennomspyling er nok til å bli kvitt biofilmen eller om den bare kommer tilbake med mer legionella, forklarer Cynthia Hallé. I tillegg til spylefrekvens og vanntemperatur skal hun også se på materialet i rørene.

Legionellabakterien trives best i temperaturer under 60 grader, og det krever mye arbeid å bli kvitt den når den først er på plass i rørene.

– Vi planlegger fire forskjellige eksperimenter og er bare så vidt ferdige med det første. Det jeg kan si så langt, er at vi har funnet legionella i tappevannet og har bevis på at biofilmen i rørene inneholder legionellabakterier. Foreløpig har vi ikke funnet den legionellabakterien som gjør folk syke, forteller hun.

Retningslinjer

Målet med arbeidet er å utarbeide retningslinjer for drifterne:
– Hvis du vil bruke gjennomspyling som en strategi for å kontrollere legionella eller reagere i tilfelle det er et høyt bakterietall – hvordan skal du gjøre det? Hvilken temperatur skal du bruke, og hvor lenge skal du spyle? sier Hallé.

– Det er snakk om utgifter til mennesker. Men også: Hvis du trenger en temperatur på 60 grader – har du kapasitet i anlegget ditt, og hvor mye vil det koste?

– Jeg håper dette vil hjelpe både norske og amerikanske anleggseiere og driftere, understreker Cynthia Hallé.

Også Trondheim kommune er en av partnerne i prosjektet, og en stipendiat er i ferd med å ta doktorgraden ved NTNU med legionella som tema og dette prosjektet som den viktigste delen av forskningen.

Powered by Labrador CMS