VENTILERES: Iran ble tidlig rammet av viruset – forskning fra et sykehus der viser at med god ventilasjon smitter det ikke gjennom luften.
VENTILERES: Iran ble tidlig rammet av viruset – forskning fra et sykehus der viser at med god ventilasjon smitter det ikke gjennom luften.

Ventilasjon er smittekontrolltiltak nummer én

Så lenge det ikke finnes noen vaksine, er ventilasjon det viktigste tiltaket mot koronaviruset. Det fastslår Rehva-topp Jarek Kurnitski.

Published

– Det mest effektive tiltaket mot en smittsom sykdom, er å eliminere smitten. Det nest mest effektive er teknisk kontroll, sier Kurnitski.

Han er professor ved det teknologiske universitetet i Tallinn. Dessuten leder han forsknings- og teknologikomitéen i Nemiteks europeiske søsterorganisasjon Rehva.

Masker betyr minst

Kurnitski viser til smittekontrollpyramiden fra CDC, den amerikanske etaten som kan sammenlignes med det norske Folkehelseinstituttet. Den opererer med fire nivåer. Eliminasjon er det mest effektive. Så følger teknisk kontroll – det vil si å holde mennesker og smittestoffer adskilt.

Administrativ kontroll – det å fortelle folk hva de skal gjøre – er nivå tre. Personlig verneutstyr som masker, frakker og hansker er det aller minst effektive tiltaket.
– Inntil vaksine og medisin er tilgjengelig, betyr det at ventilasjon er smittekontrolltiltak nummer én! erklærer Jarek Kurnitski.

Mer luft

Den estiske professoren står også fast på Rehva-rådene om blant annet mer luft, mer friskluft og ventilasjon og anlegg som går flere timer i døgnet.

PYRAMIDE: Jarek Kurnitski peker på smittekontrollpyramiden. Den betyr at så lenge det ikke finnes noen vaksine, så er ventilasjon det beste tiltaket, mens ansiktsmasker og hansker er det som virker dårligst.
PYRAMIDE: Jarek Kurnitski peker på smittekontrollpyramiden. Den betyr at så lenge det ikke finnes noen vaksine, så er ventilasjon det beste tiltaket, mens ansiktsmasker og hansker er det som virker dårligst.

Da Rehva holdt webinar om hvordan bygninger kan driftes under koronakrisen, pekte han på forskningen fra den kinesiske restauranten der én pasient smittet ni andre gjester:
– Restauranten er et eksempel på et fullpakket rom med dårlig ventilasjon, sier han.

– Det eneste stedet det kom luft inn i lokalene, var fra toalettet. Derfra kom det omtrent én liter luft i sekundet per person, forteller Kurnitski.

Ikke smittefare

Han trekker frem forskning fra et sykehus i Iran som bevis på at så lenge ventilasjonen er god, er det ikke noen smittefare på to meters avstand.
– Ut fra CO₂-målingene anslår jeg luftmengden her til minimum 36 liter i sekundet per person, sier han.

Temperatur og fukt, derimot, har ingen praktisk effekt på viruset.
– Du gjør det inaktivt med 56 grader i 30 minutter, men det er jo ikke mulig å gjennomføre innendørs. Viruset er veldig stabilt innendørs. Derfor er anbefalingen vår å ikke endre noen av settpunktene, sier Jarek Kurnitski.

– Tometersmyte

Manuel Carlos Gameiro da Silva, derimot, hevder at to meters avstand ikke er nok.
– Det er en myte, sier han.

Da Silva er professor ved universitetet i Coimbra i Portugal og en av de seks visepresidentene i Rehva. Han arbeider med en artikkel som sammenligner tre land med omtrent like mange innbyggere: Tsjekkia, Portugal og Sverige.

– Luftbåren smitte ser ut til å være den dominerende smitteoverføringen, sier han og viser hvordan Sverige har prøvd å bekjempe viruset med hygiene, desinfisering og oppførsel.

Portugal bruker i tillegg isolasjon og sosial avstand. Tsjekkia har de samme tiltakene, men også ansiktsmasker og ventilasjon.
– De siste tallene viser 75 alvorlige tilfeller og 18 dødsfall per million innbyggere i Tsjekkia. I Portugal er tallene henholdsvis 215 og 72. I Sverige er de 521 og 156, sier Manuel Carlos Gameiro da Silva.

Vaner for mindre energi

Erfaringene med koronaviruset kan lære bransjen hvordan det er mulig å påvirke folk til å oppføre seg annerledes innendørs. Det i sin tur kan bidra til mer effektiv drift og lavere energibruk.

Den mener Jure Vetršek, som er prosjektleder ved universitetet i Ljubljana og ekspert i det europeiske Mobistyle-prosjektet. Mobistyle prøver å påvirke folk til å endre sin egen oppførsel for å få til lavere energikostnader og bedre inneklima.

– Det er som når du tar i bruk en ny bygning: Det former nye vaner. Hvis behovet for nye vaner blir kommunisert godt, kan det bringe lavere energibruk, bedre innemiljø og bedre produktivitet, sier Vetršek.