NY HVERDAG: Olav Årskaug og Ellen Bijsterbosch forteller om endringer etter snart halvannet år med nysammenslått kommune – men nok penger er det ikke, nå heller.
NY HVERDAG: Olav Årskaug og Ellen Bijsterbosch forteller om endringer etter snart halvannet år med nysammenslått kommune – men nok penger er det ikke, nå heller.

Vanskelig å finne byggdrifterlærlinger

FØRDE: Med større kommune er det lettere å få faglig hjelp. Men byggdrifterlærling, det klarer ikke Sunnfjord kommune å finne.

Published

– Det er blitt noe helt annet, sier Ellen Bijsterbosch.
Hun er tjenesteleder for drift og kommunalteknikk i Sunnfjord kommune. Tidligere var hun enhetsleder med ansvar for bygg, vann, avløp og vei i Jølster kommune. Da Jølster, Førde, Naustdal og Gauldal ble til nye Sunnfjord kommune, ble det store endringer.

Faglig blanding

– Etter at vi slo i hop, er det blitt mange flere kvadratmeter, konstaterer Olav Årskaug.

Han kom fra Førde kommune – nå er han driftskoordinator for bygg i Sunnfjord.
– Nå har vi 160–170 000 kvadratmeter, forteller han. Det er dobbelt så mye som det den største av de fire kommunene hadde tidligere.

Ellen Bijsterbosch beskriver en hverdag i Jølster der hun var med vaktmesterne ut og kunne hjelpe dem med å synfare, og der dialogen med enhetslederne rundt i kommunen var god. Nå må hun styre mer fra kontoret.

– Til gjengjeld er vi blitt sju på kontoret – før var vi nesten alene. Dermed er det lettere å stille spørsmål til hverandre, sier hun og forteller om en fin blanding av forskjellige faglige bakgrunner.

– Så er det klart at kulturer og hvordan ting blir løst i en kommune, har vært forskjellig. Vi kommer borti avtaler som får oss til å lure og tenke at dette ville vi gjort annerledes, forteller hun.

Bygg først

Derimot er det ingen kulturproblemer med å sitte sammen. Arbeidsmiljøet har vært godt fra dag én.
– Vi finner en mest mulig lik standard. Så er jo vaktmesterne og byggdrifterne veldig oppegående. De spør når det er noe de lurer på, understreker Olav Årskaug.

Større kommune og ny organisering gjør at driftere og vaktmestere er blitt nødt til å være tydeligere på hva de først og fremst skal gjøre:

– Vaktmesterne er veldig fleksible og serviceinnstilte, og det skal de være. Men hvis du har ansvar for fire bygg, så må du holde fokus på pri én, og det er bygget. Byggdrifteren er byggdrifter og skal drifte bygget. Det har vært litt omstilling for noen, slår Ellen Bijsterbosch fast.

Lærlingmangel

Dagens stab er en god blanding av folk med fagbrev som tømrer, rørlegger eller elektriker og «bønder» med breddekunnskap og praktisk håndlag. Flere av dem har gått videre og tatt fagbrev som byggdrifter.

I alt har kommunen 23 vaktmestere og byggdriftere i arbeid. De fleste av dem har flere bygg – gjerne en skole og noen barnehager.
– Det er stort sett helsetun og sånne bygg som har én person fast. I alt har kommunen 90 bygg, forteller Årskaug og Bijsterbosch.

Rekrutteringen av nye byggdriftere, den er vanskeligere.
– Vi hadde ute en annonse etter lærling, men det kom bare én søker. Han hadde fått mange treff og begynte i Kristiansund i stedet for her. Det er ikke så mange som søker læreplass, fastslår Årskaug.

– Vi prøver å oppmuntre vaktmesterne til å ta den utdanningen, som er mye mer rettet mot det de driver med. Når vi ansetter i en ny stilling, er det vanskelig å vite om vi skal ansette en tømrer eller en bonde. Er du tømrer, har du fagbrev, men det er ikke så mye tømring her. Byggdrift er en kjemperetning – da er du borti alt, understreker Bijsterbosch.

Pengemangel

De har merket seg «Rikets tilstand»-rapporten som viser at det står dårlig til med vedlikeholdet i norske kommuner. Sunnfjord er intet unntak. Enklere blir det heller ikke etter en sammenslåing. Over hele landet har gamle kommuner investert på tampen, for å være sikre på å få tilbudene i sin del av de nye kommunene etter 2020.

– Mange kommuner brukte veldig mye penger akkurat i 2019. Her bygde vi fire idrettshaller samtidig og sitter igjen med en vanskelig økonomisk situasjon. Vi ligger på 50 kroner kvadratmeteren i vedlikehold, mens retningslinjene sier 200, forteller Ellen Bijsterbosch.

Når hun forklarer politikerne om problemet, så nikker de, forstår og skjønner at de må bruke mer, men pengene er ikke der. For vaktmestere og driftere rundt på byggene er det likevel ikke noen ukjent situasjon. De er vant med dårlig råd også fra de tidligere kommunene.

– Men alle kjemper for sitt. Det ønsker jeg, også, at en vaktmester kommer og sier at «jeg trenger dette» og at en byggdrifter tar ansvar, sier Bijsterbosch.

Powered by Labrador CMS