KULDE
Brukte seks ganger så mye energi – byttet til CO₂
BERGEN: – Drit i Pink Lady fra Italia, sier Sintefs Erlend Indergård. Han har forsket for å kjøle norske epler til jul, men nå kan de finnes i butikkene helt til påske.
Han er seniorforskeren som fikk julen til å vare helt til påske. I hvert fall i fruktdisken, og i hvert fall hvis dagligvarekjedene vil.
– I fjor og i år var norske epler i butikken helt til påske. Kjøp norske epler! oppfordrer Indergård.
Billigere konkurrenter
Han har forsket på kjøleløsninger på de norske fruktlagrene. «Fruktklima», het prosjektet.
– Det har alltid vært slik at norske epler skal raskt ut på markedet. De høstes fra midten av august til midten av oktober, så er de i markedet i november og ute av butikkene 1. desember når importvernet oppheves, sier han.
Det betyr at tollen på epler fjernes og at en kilo utenlandske epler blir nesten fem kroner billigere over natten.
Erlend Indergård lurer på hvorfor. Norske forbrukere vil ha norske epler og pærer, sier han. Derfor har forskerne på Sintef, Nofima og Nibio arbeidet sammen med alle de ni norske fruktlagrene for å forlenge sesongen og bedre kvaliteten på epler, og også på pærer, plommer og bær.
Byttet til CO₂
– Det var en del gamle kjølelagre. En god del har byttet om til naturlige kjølemedier under prosjektet, stort sett til CO₂, forteller han.
De som investerte i CO₂-kjølesystemer, brukte stort sett den samme styringen fra den samme leverandøren. Den var programmert slik at avrimingen skulle begynne hver åttende time og slutte når luften som kom ut, var på 15 grader.
Det måtte omprogrammeres.
– Om høsten har du fukt på produktet som er dratt med inn, og respirasjonen er stor. Du får temperaturtopper, forklarer han. Det skaper vansker når det ligger uemballert frukt på lageret.
Seks ganger energibruken
Relativ luftfuktighet varierte fra 85 til 98 prosent. Den variasjonen er også uønsket – den kan føre til at frukten mister mer vekt, forklarer forskerne.
Det viste seg også at forskjellene i energibruk var enorme. Det varierte mellom 85 og 512 kilowattimer per tonn ferdig produkt per år. Det skyldes forskjeller i bær- og fruktsorter og hvor gode avlingene er, men også forskjeller i kuldeanleggene og i den tekniske tilstanden.
Indergård trekker frem at det også trengs forståelse for hvordan kjølingen virker best. Når du plasserer kassene inntil veggen, stopper du luften, peker han på.
I tillegg til mer effektive og miljøvennlige kjøleanlegg har forskningsprosjektet ført til bedre styring og kontroll med driften.
Kunnskapen manglet
Og resultatet? Norske epler i butikken ikke bare frem til jul, men helt frem til påske.
Da han presenterte resultatene på Norsk Kjøleteknisk Møte, innrømmer Indergård at det ikke var noen store kjøletekniske nyheter i funnene:
– Teknologien er der. Men kunnskapen om teknologien var ikke til stede. De trenger kunnskapen om hvordan du skal klare å lagre lenge, og ikke minst om å bygge opp markedet, sier han.
Epler om vinteren og våren handler ikke bare om kjøling:
– Du har noen epler som det ikke nytter å lagre lenger enn til midten av november, men så har du andre epler som egner seg. Bama lager sine egne sorter, slik som Fryd. Det er fine epler, men de er middelmådige å lagre. Hvis markedet vil ha norske epler til påske, må Bama selge noe annet enn fryd, sier Erlend Indergård.
