KONTROLL: Jesper Degn-Petersen og Bie Sprinkler prosjekterer og kontrollerer sprinkleranlegg.

Mange dropper sprinklerkontroll
- uklart regelverk får skylden

De fleste lar være å få kontrollert sprinkleranlegget sitt. Jesper Degn-Petersen sa opp fast jobb for å begynne eget sprinklerfirma, og han mangler ikke oppdrag.

Publisert Sist oppdatert

– Jeg er fagidiot, innrømmer han.

Jesper Degn-Petersen er utdannet både rørlegger, automatiker, brannmann og røykdykker. En ideell kombinasjon for å bli sprinklerekspert.

Jo, du trenger kontroll

– Med den nye forskriften om brannforebygging er det dessverre mange som tror de ikke trenger kontroll av sprinkleranlegget. Men det gjør de faktisk. Det var mye tydeligere definert i den gamle, sier han.

Da han kom til Norge fra Danmark for 15 år siden, begynte han hos Oras.
– Det var da jeg var ute på oppdrag på BI i Oslo at jeg møtte en kar som gikk og kikket opp i taket. Han var på kontroll av sprinkler. Jeg påpekte masse feil på pumpene og ble spurt om jeg kunne komme dagen etter på jobbintervju, forteller han.

Det førte til seks år i Norsk brannvernforening. Senere har han arbeidet for Oras igjen og hos GK. I vår sluttet han hos GK for å begynne for seg selv. Firmaet heter Bie Sprinkler. «Bie» fordi den andre jobben hans er honningproduksjon.

Kommuner i tvil

– Den gamle forskriften var splittet opp i egenkontroll, vedlikehold og kontroll, men i den nye står det veldig diffust. Reglene er egentlig de samme, men mange lokale branninspektører sier også at du ikke trenger å ha kontroll lenger. Kommuner som Oslo og Bergen er veldig oppmerksomme på hvordan det skal være, men andre steder har branninspektørene aldri hørt om at det skal være kontroll, forteller han.

Degn-Petersen har slått seg ned på Brandbu på Hadeland – med kort vei til kunder over hele Østlandet og til Gardermoen. Han bruker hjemkommunen Gran for å illustrere hvor dårlig det står til med sprinklerkontrollene:

De fleste sjekkes ikke

– Jeg vet om 20 anlegg i kommunen. Ett av dem er kontrollert i år og tre i fjor. Noen ble kontrollert i 2015 og 2017, men de fleste er aldri kontrollert. Når du kjører forbi, ser du sprinklerskiltet på utsiden. Folk som kjøper leilighet, har jo betalt for at det skal være i orden, sier han.

– På landsbasis har jeg ikke nye tall, men for ti år siden regnet man med at det var 40 000 sprinkleranlegg og at 10 000 av dem var kontrollert.

Han roser FG Skadeteknikk, det som tidligere het Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd, for å gjøre en god jobb.

– De skal få gjort det tydeligere at især førstegangskontroll er veldig viktig, sier han.

Førstegangskontroll viktigst

– Det er som regel på førstegangskontrollene vi finner de store feilene, sier han og forteller om rør som ikke er koblet til og om et anlegg med 37 hoder som hadde nok vann bare til det ene.

– Forsikringsselskapene sier at de forsikrer ikke bygg med mindre de er kontrollert. Men kommer det en stor kunde, så gjør de det likevel – eller kunden forsikrer bygget i utlandet. Det er en kamp om penger, ifølge Jesper Degn-Petersen.

Han er også kritisk til dem som faktisk er godkjent for å kontrollere sprinkleranlegg. – Det er noenogåtti bedrifter som er godkjent. Noen overholder ikke kravene til hvor mye de skal jobbe med det hvert år, og vi har ikke noe statlig system. I Danmark er det tre som er godkjent, og i Sverige er det fem. Der er det også krav om at de bare skal drive med kontroll så det ikke blir sammenblanding av roller.

Det blir bedre, ifølge Degn-Petersen, men problemet er at det mangler kontrollører.

Før rørleggeren reiser hjem

– Det viktigste er at de som eier og drifter et bygg, får gjort førstegangskontrollen i god tid før rørleggerne drar hjem. Det er så enkelt når de er der ennå. Da kan vi gå i dialog med det samme, for da har de fremdeles penger til gode.

– Men det er bygningseiers ansvar at sprinkleranlegget er i orden. Går noe galt og det ikke virker, er eier ansvarlig. Hvis jeg var bygningseier, ville jeg glatt legge det ansvaret over på kontrolløren – jeg ville få en fagmann til å gjøre kontroll, sier han.

– I en rapport skal alle ting frem. Det verste jeg kan gjøre for bygningseier, er å ikke fortelle hvilken tilstand anlegget er i. De som er for snille, lurer bygningseier, for eieren har jo ikke kompetansen, sier han, og omtaler seg selv som en hauk, ikke noen due.

Powered by Labrador CMS