Et skolebokeksempel

– Ingen andre skoler i Norge kan vise til denne kombinasjonen med bruk av massivtre på alle flater og hybridventilasjon. Sammen bidrar dette til å skape et svært godt inneklima, og vi mener derfor at dette er et prosjekt til etterfølgelse, sier arkitekt og prosjektleder i LINK Arkitektur, Bjørn Feltens.

Tverrfaglig team

Borgafjellet barneskule på Os sør for Bergen er bygget for cirka 420 elever. Prosjektet ble sparket i gang for fem år siden, da Bjørnafjorden kommune vedtok at det skulle planlegges en ny fremtidsrettet skole, hvor listen for både miljø, klimaavtrykk, holdbarhet og inneklima skulle legges svært høyt.

– Disse ambisjonene har vært avgjørende i arbeidet med å dyrke fram et innovativt bygg med solide, bærekraftige kvaliteter for mange generasjoner framover, sier Feltens.

LINK Arkitektur har vært rådgiver for planfag, landskapsarkitektur, bygningsfysikk, arkitektur og ventilasjon, mens Sweco har hatt ansvaret for de resterende VVS-fagene. Arna & Åsane Rørleggerservice har vært utførende VVS-entreprenør på rørfagene, og Ingeniørfirmaet R. Torgersen AS har vært utførende på ventilasjon.

– Prosjektet har krevd spesifikk kunnskap innenfor både massivtre og hybrid ventilasjon. Vi satte derfor sammen et sterkt tverrfaglig team for å hente ut det beste i alle ledd i prosjektet, sier Feltens.

Massivtre og hybrid ventilasjon

Prosjektlederen forteller at de i prosjektet har utstrakt bruk av massivtre, noe som bidrar til betydelig reduksjon i klimaavtrykk, men også bidrar til å gi et mer stabilt luftfuktighetsnivå inne.

– Vi har en hybrid ventilasjonsløsning hvor vi kombinerer mekanisk ventilasjon med vinduer med automatisk åpning og lukking, sier Feltens.

Han forteller at både yttervegger, innervegger, etasjeskiller, tak, trapper, rekkverk og bærende innervegger er i massivtre.

– Selv ikke-bærende innervegger er kledd i massivtre-overflate, sier Feltens.

Styres ut fra Co2-nivå

Leder for bærekraft hos LINK Arkitektur, Arne Førland-Larsen, og den som har vært ansvarlig for ventilasjonen i bygget, forteller at den hybride ventilasjonsløsningen gjør at det mekaniske ventilasjonsanlegget er cirka 40 prosent mindre enn det man ville hatt i et tilsvarende prosjekt.

Han understreker også at løsningen er dimensjonert for å tilfredsstille krav til luftkvalitet på vinterstid.

– Besparelsen vi har på dette har vi brukt på styring av de automatiske motorstyrte vinduene. I praksis går dette i null, slik at prosjektkostnaden er den samme som for et mer tradisjonelt ventilasjonsanlegg, sier Førland-Larsen.

Han forteller at vinduene styres automatisk basert på temperatur og Co2-nivået i rommene. Det betyr at når temperatur eller Co2-nivåene passerer en bestemt terskelverdi, så åpens vinduene automatisk.

– Vinduene kan i tillegg overstyres, slik at lærerne eller andre kan åpne de automatisk. Dette blir av de som har denne typen løsning fra før sett på som veldig positivt. Vi tror også dette kan være positivt i en undervisningssammenheng. Dersom man for eksempel opplever at klassen ikke henger helt med, så kan en utlufting være et positivt stimuli som bedrer elevenes læringsmiljø. Vi har ikke forskning på dette, så vi kan ikke si at det er slik, men vi har en god magefølelse for at dette er positivt, sier Førland-Larsen.

Nær passivhusstandard

Feltens forteller at utgangspunktet for hybridløsningen var at VVS-entreprenørenes første tilbakemelding var at plassen som var satt av til ventilasjonssystem var altfor liten.

- Etter en runde med Arne som forklarte tanken bak hybridventilasjon og hjalp til med beregninger, ble resultatet at VVS-entreprenørene hadde et rom til overs da de var ferdige med all montering. Vi hadde med andre ord prosjektert et anlegg som var betydelig mindre plasskrevende enn det de var vant med, sier Feltens.

Det er imidlertid ikke bare inneklimaet i bygget som er svært godt. Heller ikke når det gjelder energi har bygget noe å skjemme seg over. Solcellene på taket, egne energibrønner og et effektivt ventilasjonsanlegg gjør at bygget er beregnet til å være et nær passivhus.

– Basert på lokalt klima, så er skolebygget beregnet til å ha et energibehov på cirka 50 KWh per kvadratmeter. Samlet ser vi derfor på dette prosjektet både som et svært godt inneklimprosjekt, men også som et godt miljø- og bærekraftsprosjekt, sier Førland-Larsen.