Korona luftsmitter, og vi kan gjøre noe med det!
Luftsmitte bidrar mer enn tidligere antatt til spredning av koronaviruset.
Ved å ta noen enkle grep, kan vi redusere faren for luftsmitte.
Ifølge USAs smittevernbyrå CDC er luftsmitte en av årsakene til spredning av koronaviruset (Scientific Brief: SARS-CoV-2 Transmission | CDC).
En person kan være smittet uten å ha symptomer og vil kunne spre virus i et lokale uten å være klar over det. Pusteluften inneholder bittesmå aerosolpartikler som kan bære smittsomt virus. Aktivitet har mye å si for produksjon av aerosolpartikler.
Kombinasjon av å trene og snakke gir sannsynligvis størst aerosolproduksjon. Aerosolene kan sveve timevis i inneluften. Konsentrasjonen av virus som bygger seg opp i lokalet er direkte avhengig av tilførsel av smittebærende aerosolpartikler og hvor godt lokalet er ventilert.
Lite ventilasjon gir stor viruskonsentrasjon og dermed økt risiko for overføring av smitte til andre i samme lokale. Smitte overføres når den samlede virusbelastning er tilstrekkelig stor. Mer smittsomme varianter av koronaviruset overfører smitte med færre smittebærende aerosolpartikler. Mer smittsomme varianter tilsier behov for økt fortynning, og dermed mer ventilasjon.
Flere supersprednings-hendelser verden over og her hjemme kan best forklares med luftsmitte som overføringsvei, for eksempel superspredningen i ishallen i Halden (Virus på hjemmebane – VG), eller i fotballhallen i Fredrikstad hvor smitte spredte seg mellom lag som trente på ulike tidspunkt.
Forskere ved anerkjente Massachusetts Institute of Technology toner ned betydningen av sosial avstand og hevder det er overveldende bevis for at innendørs luftbåren overføring av aerosolpartikler er dominerende smittespredningsvei, spesielt ved supersprednings-hendelser https://www.cnbc.com/2021/04/23/mit-researchers-say-youre-no-safer-from-covid-indoors-at-6-feet-or-60-feet-in-new-study.html.
Disse supersprednings-hendelsene ville sannsynligvis fått et bedre utfall hvis de hadde skjedd i bedre ventilert lokale.
Generelt kan man si at økt ventilasjon gir redusert smitterisiko, men det er ikke mulig å eliminere risikoen med ventilasjon. På kalde dager kompliseres bildet av at ventilasjon også reduserer fuktinnholdet i lufta, og dette øker risikoen for smitte.
Fortynningseffekten er uansett viktigere enn fuktighet, og i praksis må temperatur og relativ fuktighet langt over det man kan ha i et normalt termisk inneklima for å ha smittereduserende effekt ifølge REHVA (Federation of European Heating, Ventilation and Air Conditioning Association) https://www.rehva.eu/fileadmin/user_upload/REHVA_COVID-19_guidance_document_V4.1_15042021.pdf
Vi kan redusere smitterisikoen
Vi kan redusere smitterisikoen ved å øke ventilasjonen i lokaler som brukes av flere mennesker. Den enkleste måten er effektiv vinduslufting der dette er mulig. For ventilasjonsanlegg kan enkel justering som innebærer å utnytte anleggskapasiteten, eller bedret behovsstyringen med økt tilstedeværelsesmengde, redusere risikoen. Slike tiltak ville sannsynligvis redusert antall smittede, spesielt ved superspredningshendelser.
Spørsmålet er hvor mye ventilasjon trenger vi for å oppnå akseptabel smitterisiko?
Verdens helseorganisasjon (WHO) har utgitt et veikart for Covid-19 ventilasjon (https://www.who.int/publications/i/item/9789240021280). I helsebygninger angir WHO minimum seks luftskifter. Minimumsventilasjonen i arbeidsbygninger setter WHO til 36 m3/h og person, noe som REHVA mener er for lite.
REHVA anbefaler å behovsstyre ventilasjonen mot et CO2-setpunkt på 550 ppm som betyr rundt 120 m3/h og person, eller ventilere så mye som mulig.
Både REHVA og professor Jose Jimenez ved universitetet i Colorado-Boulder har laget smittekalkulatorer (https://www.vg.no/spesial/2021/smitterisiko/). Bruk av disse kalkulatorene viser at økt ventilasjon gir redusert smitterisiko, men at det ikke er mulig å eliminere smitterisikoen med ventilasjon. Det er derfor ingen endelig fasit for tilstrekkelig ventilasjonsmengde.
Bruk av smittekalkulatoren viser imidlertid at et luftskifte på seks omsetninger per time gir vesentlig redusert smitterisiko. Dette samsvarer godt med erfaring fra sykehus som har hatt lite smittespredning med slike luftmengder.
Basert på dette bør rom som er bruk av flere personer ventileres maksimalt i forhold til anleggskapasitet, med et minimum på 15 m3/hm2.
Anbefalinger for eksisterende bygg og ventilasjonsanlegg
REHVA har utgitt gode retningslinjer for ventilasjon https://www.rehva.eu/fileadmin/user_upload/REHVA_COVID-19_guidance_document_V4.1_15042021.pdf. Her er noen av de viktigste praktiske tiltakene tilpasset norske forhold:
- Alle rom i bruk av mer enn en ikke vaksinert person bør ventileres maksimalt, begrenset av rom- og anleggstekniske begrensinger, med et minimum på 15 m3/hm2. Effektiv vinduslufting med åpne vinduer på forskjellige fasader (kryssventilering), kan gi tilstrekkelig ventilasjon.
- Rom som ikke kan få tilstrekkelig stor ventilasjonsmengde på grunn av tekniske begrensninger, bør ikke brukes av flere ikke vaksinerte personer ved risiko for at en kan være smittet. Alternativt kan man vurdere smittereduserende rom-enheter som HEPA-filtrerer eller UV-bestråler.
- Tilpass tilluftstemperaturen for god termisk komfort ved økte luftmengder.
Anbefalinger for nye ventilasjonsanlegg
Vi må sannsynligvis leve videre med pandemier. Koronapandemien viser hvor viktig det er å ha fleksible anlegg med god kapasitet. Her er noen av de viktigste praktiske tiltakene tilpasset norske forhold:
- Dimensjoner ventilasjonsanlegget med god kapasitet og uten samtidighet.
- Bruk tilstedeværelsesstyring, det vil si at luftmengden øker til tilstedeværelsesmengde på signal fra tilstedeværelses-sensor.
- Ha SD-anlegg (sentral driftskontroll) som viser alle tilstedeværelsesmengdene med mulighet for å endre og kontrollere fra SD-anlegget. Dette gjør at anlegget raskt kan tilpasses endrede luftmengdebehov i rom som er i bruk.
- Bruk tilluftstemperatur-optimalisering for god termisk komfort med minimum energibruk.
