1000 hytter med strøm fra kloakken
GULSVIK: 600 til 1000 nye fritidsboliger skal bruke avløpet til varme, elektrisitet og gjødsel. Spørsmålet er om de får slippe å koble seg til det kommunale renseanlegget.
Fire grunneiere i Gulsvik helt sør i Hallingdal står bak Høgevarde. Selskapet selger fritidseiendommer og bygger ut tilbud i Gulsvikfjellet. Her skal det tenkes bærekraft, bedyrer Harald Haaland, som er leder for destinasjonsutvikling i selskapet.
Selvforsynt
– Nå har vi gjort en forstudie på et nytt, stort utbyggingsområde som har plass til 600 til 1000 fritidsboliger. Når vi baserer oss på energigjenvinning fra avløpet, kan området være selvforsynt med elektrisitet, forteller han.
Da snakker han om å kopiere løsninger som brukes på skip. Det vil si pyrolyse: Det som havner i avløpet, brennes uten oksygen og blir til biokull.
– Skal vi ta ut energien fra avløpet, fordrer det at vi snur litt rundt på det som er vanlig i dag. Det er få kommuner som er villige til å la deg slippe å koble deg på et tradisjonelt renseanlegg, sier han. Haaland understreker at de uortodokse planene er usikre ennå – det er ikke gitt at de lar seg gjennomføre.
Prøvde gjenbruk
Det første leilighetsbygget på det nye området, i Fjellparken, har prøvd ut gjenbruk av materialer. Gulv og kjøkken som er lagt av avkapp, spilevegger med brukt tremateriale, benkeplater av oppbrutte stykker av gammel betong. Det har vært vanskelig å få til: Tilgangen på brukte materialer er rett og slett ikke god nok.
Det som er igjen i det ferdige bygget, er innvendige panelvegger i gjenbrukt tre. Det viser en retning, men det er ikke nok. Bygget er satt opp i massivtre fra Splitkon, som i sin tur er laget av materialer fra Moelven Numedal – begge ligger bare åtte–ni mil unna.
Varmebrønner
– Her blir det tolv leiligheter fra 38 til 103 kvadratmeter. Vi bruker styringsteknologi så det blir mulig å styre energiforbruket, men også for å legge til rette for utleie med låser og engangskoder, forteller Haaland.
– Oppvarmingen baserer vi på varmebrønner snarere enn panelovner, sier han. Og Høgevarde har ikke hengt seg opp i om avløpet skal gå til forbrenning, varmegjenvinning, biokull eller gjødsel.
– Hovedsaken er at vi skal jobbe frem miljøpositive hytter. Hyttene skal bygges i gjenbruksmaterialer, og de skal være en del av et lukket kretsløp. Så blir de modulbaserte med delingsløsninger. Det er ikke nødvendig at alle har badstue, skibod eller ekstra soverom – slikt kan gjøres i fellesskap, sier han.
Materialene
De miljøvennlige løsningene skal være det som skiller Høgevarde fra alle de andre stedene med alpinanlegg og sykkelstier i Hallingdal og ellers i de østnorske fjellområdene.
– Den tradisjonelle kunden vår kommer fra Oslo, potensialet er størst blant de yngre brukerne – og de er opptatt av miljø og bærekraft, sier Haaland, som nettopp har satt opp elektrisk skyttelbuss mellom Oslo og Høgevarde.
– Vi selger opplevelsen av natur, men samtidig bygger vi ned den samme naturen. Vi regner med at det vil komme forsterkede myndighetskrav, og vi har valgt å legge hovedvekt på byggsektoren, sier han.
– Det har vært veldig fokus på energiforbruk. Tekniske installasjoner utgjør 30 prosent av kostnadene i bygg. Så tror vi ikke det er så mye igjen å hente på energieffektivisering. Energi i drift er ikke den største faktoren – det er viktigere å se på produksjon og transport av bygningsmaterialer, ifølge Harald Haaland.
