LAGER: Petter Nerbye Grønbeck har materialer og utstyr til gjenbruk, og han vil også ha de små lagrene til hver enkelt driftsoperatør inn i systemet.
LAGER: Petter Nerbye Grønbeck har materialer og utstyr til gjenbruk, og han vil også ha de små lagrene til hver enkelt driftsoperatør inn i systemet.

BYGGDRIFT

Klar til å gjenbruke 30 tonn fra gamle bygg

TRONDHEIM: Petter Nerbye Grønbeck har reddet 30 tonn fra å bli kastet. Gjenbrukslageret til Trondheim eiendom tilbyr alt fra takstein og avfallsdunker til blandebatterier og toaletter.

Published

Byggdrifteren som trenger å bytte et blandebatteri – eller prosjektlederen som prøver å bruke gamle materialer om igjen. I Trondheim eiendom får begge hjelp til å velge gjenbruk fremfor nytt.

– Poenget er ikke å sørge for å ha mest mulig på lager. Poenget er å få det gjennom mølla og få brukt det som vi tar ut fra bygninger der det ikke trengs lenger, sier avdelingsleder Mette Marie Aase.

Loopfront og lager

Det kommunale eiendomsselskapet i Trondheim kombinerer Loopfront – programvare som skal hjelpe til med oversikt over materialer og installasjoner som kan brukes om igjen – med sitt eget gjenbrukslager.

Der har gjenbrukskoordinator Petter Nerbye Grønbeck vært på plass siden 1. september.

Det første halvåret har lageret hindret 30 tonn i å bli kastet. Sju av tonnene er tatt i bruk på andre prosjekter allerede.

Prosjekter og drift

Grønbeck skiller mellom kundegruppene. Den som arbeider med et større prosjekt, trenger forutsigbarhet tidlig og å vite hvilke materialer som er der og kan gjenbrukes.

Mindre vedlikeholdsprosjekter og daglig drift trenger ikke den samme forutsigbarheten, men snarere et visst varelager som kan brukes raskt. Gjenbrukslageret arbeider for å tilpasse seg begge deler.

– Det er ikke alt som er nyttig for store prosjekter. Vi tar vare på lavthengende frukter: Blandebatterier av nyere dato, stikkontaktdeksler og annet som kan bli «brødvarer» i lagerhyllene. Det har vi begynt å få opp et visst lager av allerede, forteller han.

Drifterens eget lager

Nå er mye av jobben å minne driftsoperatørene om at lageret finnes og fortelle hvordan det kan brukes.

– Loopfront er en digital database. De må få løftet IT-kunnskapene så de kan bruke systemet. Én ting er at de skal få tilgang på det som vi har tatt inn på lager. Men vi ønsker også at driftsoperatøren som har et lite lager hos seg, skal legge det ut på Loopfront så det ikke blir liggende å støve ned, sier Grønbeck.

Han har registrert 30.000 materialenheter inn i databasen. Men da er det store kvanta av for eksempel takstein og belegningsstein, og det bidrar til det høye tallet.

Kastet ikke søppeldunker

Et praktisk eksempel er søppeldunker. Ute på gatene har Trondheim kommune tatt i bruk avanserte dunker med solceller og vekt. Dermed ble mange av den gamle sorten til overs.

Trondheim bydrift ville normalt ha kastet dem. I stedet hentet Trondheim eiendom dem og fikk hjelp fra arbeidstreningsprosjektet Stavne Dagsverket til å vaske dem og fjerne graffiti.

Foreløpig er 25 av 100 dunker tatt i bruk på andre steder – for eksempel i skolegårder der det stadig må erstattes søppeldunker fordi de gamle er utsatt for hærverk. I tillegg til at selve søppeldunkene kommer til nytte, bidrar slikt til å bryte ned barrierene som kan hindre samarbeid mellom forskjellige etater og forskjellige kommunale selskap i Trondheim.

I første omgang er det gratis å bruke gjenbrukslageret. På sikt blir det sannsynligvis en internfakturering slik at det også synes i regnskapene at ombruk er fornuftig.

Som i gamle dager

Petter Nerbye Grønbeck forteller at lageret inneholder alt mulig som er aktuelt for et byggeprosjekt eller en drifter. Så lenge gjenbruken holdes internt i kommunen, går det an å utnytte ressursene uten å få problemer med dokumentforskriften.

Som du har kunnet lese på nemitek.no tidligere, hindrer det strenge regelverket ombruk av byggematerialer – men ombruk er mye enklere internt, i egne prosjekter.

Gjenbrukskoordinator Grønbeck kom inn i jobben med et praktisk utgangspunkt, svennebrev som tømrer og erfaring fra skadesaneringsbransjen. Han konstaterer at det han arbeider med, ikke er noe annet enn det besteforeldrene gjorde.

– Hele systemet med sirkulærøkonomi, taksonomi og alle de fine uttrykkene, handler jo ikke om annet enn å ta skrittet 50–60 år tilbake i tid og gjøre som vi gjorde den gangen, sier han.

Powered by Labrador CMS