Staten hindrer ombruk av byggematerialer

Staten sørger for byggematerialer som kunne vært brukt på nytt, havner på fyllinga. – En opprydning i regelverket hadde gitt store muligheter, mener Anne Sigrid Nordby i Asplan Viak.Plutselig snakker «alle» om ombruk. Hvis et gammelt bygg må rives, så skal mest mulig av materialene helst brukes i nybygget. Og nye bygg skal helst designes slik at det går an å bruke byggematerialene på nytt når bygget i sin tur blir for gammelt.Problemet er at det er vanskelig å garantere gamle byggematerialer. De har gjerne ikke den merkingen og de godkjennelsene som trengs. Skal den samme byggherren bruke dem på nytt, så er det ikke alltid like lett å være sikker på hvor godt de holder og hvor trygt det er å bruke dem. Skal de selges videre, er det ofte rett og slett forbudt.

Miljø

– Tradisjonen i Norge er ombruk, ikke bruk og kast. Det vi bygde for 100 år siden, er i stor grad ombrukbart, sier arkitekt Anne Sigrid Nordby. Hun dykket ned i ombrukbarhet da hun tok doktorgraden sin. Ti år senere er temaet plutselig blitt trendy.Nordby peker på hvordan det er gode miljøargumenter for ombruk. Mange av materialene som brukes, er en miljøbelastning å fremstille.

Oversikt

Gisle Jacobsen hos Veidekke er ansvarlig for å bygge Oksenøya senter for Bærum kommune. Et 75 000 kvadratmeter stort område som skal bygges ut med barneskole, barnehage, idrettsanlegg og bo- og behandlingssenter. Alle byggene skal settes opp med elementer i tre.– Demonterbare elementer med høy ferdiggrad plasserer de mekaniske forbindelsene mer tilgjengelig i konstruksjonen. Det gjør modulene mer attraktive senere. Det gjør det enklere å dokumentere tekniske egenskaper ved ombruk, og det reduserer materialforbruket og avfallsmengden i prosjektet, sier han. Minst mulig helseskadelige stoffer gjør også materialene mer attraktive for ombruk, sier han.– Økonomisk og effektiv ombruk krever at byggeier har oversikt over hva bygningsmassen består av. En beriket bim-modell vil gi byggeier den oversikten. En bim-modell er statisk, men input kan likevel være dynamisk, beskriver Jacobsen.

Forbudt å være kreativ

Oksenøya senter bygges med fasadeelementer som går fra kledning og helt inn til dampsperre. Jacobsen tror at liggende elementer er mer fleksible senere. Teknikk og utstyr følger elementene og må utstyres med en åpen kommunikasjonsprotokoll.Baderomsmodulene er laget for å kunne flyttes, og de kommer ikke til å bli støpt fast i dekket.Også Gisle Jacobsen ser hvordan offentlige regler og krav ødelegger muligheten til å bruke elementer og materialer om igjen:– På offentlige anskaffelser er kreativiteten veldig låst. Tilbyr du noe annet enn det som etterspørres, risikerer du å bli forkastet. Og sånn som det er i dag, er det ikke lov å omsette brukte byggematerialer utenfor eget organisasjonsnummer. Det er en utfordring. Dessuten blir kravene til å dokumentere større og større. Det er vanskelig med eldre materialer, sier han.

Ikke private rivere

Bodil Motzke i Undervisningsbygg forteller om andre problemer. På nye Ruseløkka skole i Oslo prøver det kommunale selskapet å bruke mye om igjen. Da det skulle ristes løs mørtel fra teglsteinene, måtte det til et lite anlegg – noe slikt er dyrt for ett prosjekt, men om det blir aktuelt i mange prosjekter, er det bedre butikk å skaffe seg sitt eget. Størrelsene på steinene varierer, kvaliteten er usikker og mye av den måtte forkastes på grunn av malingen.Andre materialer kunne ikke Undervisningsbygg bruke på nytt. Noen av dem ble lagt ut på Finn.no i håp om at noen kunne kjøpe dem.– Vi hadde stor interesse, men stort sett fra det private markedet. Vi kunne ikke ha inn private til å demontere dører eller løsne ting. Neste gang må det å demontere være en del av riveentreprisen, og helst bør vi ha en kjøper allerede fordi lagringen tar stor plass, konstaterer hun. En profesjonell aktør kom for eksempel inn og demonterte 30 dører, og fikk også listen over de private som hadde sagt seg interesserte i dørene.

Vanskelige merkekrav

Motzke har også møtt kravene som gjør ombruken vanskeligere:– Ombruker vi i eget prosjekt, unngår vi en del dokumentasjonskrav, konstaterer hun.Det bekrefter Anne Sigrid Nordby:– Det skyldes Byggevareforordningen. Å bruke det internt i et prosjekt er mindre omfattende enn å omsette varer. Ifølge Direktoratet for byggkvalitet, DiBK, er det krav til CE-merking på produkter som omsettes. Det kan være veldig vanskelig. En opprydning i regelverket hadde gitt en stor mulighet for å omsette fra én byggherre til andre byggherrer, sier hun.

Sære arkitektløsninger

Veidekkes Karl Christian Martinsen er prosjektleder på nye Ruseløkka skole. Han utfordrer arkitektene til å legge fra seg sære løsninger for å gjøre ombruken enklere:– Det er ikke lett hvis vi har 30 forskjellige løsninger og masse kriker og kroker på et bygg. De må standardisere og bruke moduler. Hvis det alltid er forskjellig design på alt i et bygg, blir det vanskelig, sier Martinsen.Les mer om ombruk av byggematerialer i Norsk VVS 07/19.