Ting må tåle en trøkk

Månedens kommentar fra Gert Nielsen.

Published

Å nei, er han nå blitt helt politisk i hodet? Alle politikerne snakker jo om robusthet. Nei, jeg snakker egentlig om helt fysisk robusthet.

Ikke den robusthet som politikerne snakker om, den oppfatter jeg som mer eller mindre svada og tåkeprat, for det blir fra politikernes side ikke påpekt hva det rent konkret menes. Og da blir det bare vas.

Hva mener jeg så med robusthet?Det jeg mener er anlegg, komponenter, systemer som dels tåler en god bit juling, men som fremdeles fortsetter å virke og om de får så mye juling at de ødelegges, da er det faktisk mulig å reparere dem.

Dels at det er tale om ting som tåler å jobbe under svært variable forhold. De fleste av oss vil nok oppfatte robusthet som et uttrykk for kvalitet, noe som står i motsetning til det vanlige bruk og kast.

Sammen med Daniel Tabacaru fra Re Frame Arkitektur, han er og fagsjef for bygg i Nemitek, jobber jeg med å finne fram til et begrep rundt robusthet innen bygg.

Og hva betyr så robusthet i den sammenhengen?Tja, for meg betyr det i hvert fall at bygget kan beskytte folk inni mot elementene ute, uten teknisk dilldall.

Robusthet i bygg

Et godt eller rettere skremmende eksempel hva som kan skje når bygg ikke er tilpasset hvor de står, fikk vi for 11–12 år siden. Noen som kan huske hva som skjedde da? Nei?

Finanskrisen slo inn, og en av rot-årsakene var at banksystemet i Arizona, USA, gikk over ende. Grunnen til at banksystemet her kollapset var at mange satt i hus hvor økonomien i familiene var strukket stort sett til bristepunktet og husene var store, i snitt 370 m2.

Husene er plassert langt utenfor bysentrene og offentlig transport stort sett fraværende så man måtte bruke bil for å komme seg rundt. Det verste var at husene var bygget som lette rammeverkskonstruksjoner, uten noen form for termisk masse eller skygge. Sånne hus er egentlig som biler i solen, og uten air conditioning er de umulige å oppholde seg i.

Økonomien for en gjennomsnittlig familie var fordelt som 24 000$ pr. år til å betale huslån, mat og alt annet som man må ha som forsikringer, biler etc. lå på ca. 24 360$ og energi, altså drivstoff og elektrisitet ca. 6 600$.

Man trengte altså ca. 55 000$ i inntekt etter skatt for å kunne holde familien sin i drift. Fra april 2007 til juli 2007 steg energiprisen med ca. 225 %, dvs. at den årlige energiregning økte fra 6 600$ til 15 700$. Det var en skikkelig smell og plutselig skulle man sitte igjen med ca. 64 000$ for å kunne betale regningene sine. (Tallene her har jeg fra prof. Sue Roaf fra Heriott-Watt universitetet i Edinburgh. Hun presenterte dette på International Refrigeration Conference i Praha 2001)

Altså en plutselig økning på 16 % i utgiftsnivået.

I USA er systemet innrettet slik at kan man ikke betale lånet, faller det tilbake til banken, så plutselig satt bankene i Arizona med store mengder hus som stort sett var uselgelige og grunnleggende verdiløse.

Hadde man brukt en byggestil som harmonerer med området ville man ha bygget termisk tungt, med mye skygge og når man tenker over det, hvorfor var det ingen som bygget med solenergi?

Arizona er jo stort sett ørken, men byggeskikken var primært drevet av kortsiktig profitt. Dette var i hvert fall ikke robust, snarere bruk og kast anvendt på hus. Hvordan kan så dette oversettes til Norge? Vi vet at bankene uttrykker frykt for at plutselige renteøkninger på ca. 4 %-poeng vil gjøre situasjonen svært vanskelig for mange huseiere.

Huseiere er kanskje et feil begrep, det er vel snarere tale om låneforvaltere. Det tyder også på at den norske økonomien ikke er så motstandsdyktig og robust som mange vil ha det til.

Vi har på mange måter fått stelt oss som i USA før finanskrisen, selv om vi har en rekke systemer på plass som man ikke hadde der på den tiden. Bygg må designes slik at vi ikke trenger alt mulig teknisk tøyseri for at bygget kan beskytte oss mot elementene. Og i dag er de nyeste byggene ikke i stand til det, ettersom intet virker hvis strømmen blir vekke.

Robusthet i teknisk utstyr

Vi ser mye av det samme i forbindelse med teknisk utstyr. Mange montører i dag er nettopp det, fordi utstyret de setter inn er designet for at det skal kunne repareres, så hvis man har en feil et sted tar man bare en del ut og setter inn en ny. At det har blitt sånn at det faktisk ikke kan lønne seg å reparere på ting er jo egentlig helt galt.

Moteindustrien en versting?

Moteindustrien er avhenger av at vi ikke sliter ut klærne våre, men i stedet kjøper billige klær som folk i sweat shops i Asia har produsert til oss. En rapport omtalt i Dagens Næringsliv sier at utslippene fra klesindustrien er større en utslipp fra fly og skip til sammen, hovedsakelig fordi at produksjonen ligger i områder hvor strømmen produseres på kull.

Biler

Vi opplever også ofte at biler kondemneres selv de faktisk kan repareres, og det er langt mere miljømessig forsvarlig å reparere enn å bygge en ny.

Kuldeaggregater

Også innen kulde- og varmepumpefeltet har vi dette problemet. De billige kopperaggregatene kan jo stort sett ikke repareres på, når først de begynner å svikte må de byttes ut, hvor de tunge, dyre løsningene på ammoniakk faktisk kan repareres og overhales, slik at de etter en overhaling framstår som nye. Det er jo en grunn til at det ikke uvanlig å finne ammoniakkmaskiner som har gjort jobben sin i femti år og kan gå vel 25 år til. Mangelen på robusthet og mulighet til eller lønnsomhet i å reparere ting gjør at vi får unødvendig store utslipp og bruker unødvendig av de begrensede ressurser som er tilgjengelige. Robust er ikke billig å kjøpe, men det er vanligvis billig å eie.

Der er dyrt å være fattig

Og dette belyser et annet fenomen, nemlig at det er dyrt å være fattig. Du kan være nødt til å kjøpe noe billig bras, men må kjøpe det igjen og igjen, ganske enkelt fordi et ikke er godt nok.Nemit