VARSKU: – Et varsku før kommune- og fylkestingsvalget, skriver RIF i den ferske rapporten om rikets tilstand. Overraskende mange kommuner og fylker vet rett og slett ikke hva de har og hva de eventuelt ikke trenger, forteller administrerende direktør Liv Kari Skudal Hansteen.
VARSKU: – Et varsku før kommune- og fylkestingsvalget, skriver RIF i den ferske rapporten om rikets tilstand. Overraskende mange kommuner og fylker vet rett og slett ikke hva de har og hva de eventuelt ikke trenger, forteller administrerende direktør Liv Kari Skudal Hansteen.

Byggene blir verre og verre

Etterslep på 140 milliarder.

Published

Kommunene lar eiendommene sine forfalle. De siste fire årene har vedlikeholdsetterslepet i kommuner og fylkeskommuner økt med 20 milliarder til 160 milliarder kroner.Aldri har tilstanden vært verre. Foran kommunevalget er Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) ute med en ny utgave av «State of the Nation»-rapporten sin. Kommunale og fylkeskommunale bygg forfaller.

Sparer seg til fant

– Både i 2010 og i 2015 beregnet vi kostnaden for å oppgradere til nivå 4 til 140 milliarder kroner, forteller administrerende direktør Liv Kari Skudal Hansteen i RIF. Nå trengs det altså 160 milliarder. Tilstandskarakter 4 er det som hun karakteriserer som «godt nok» – ikke godt som nytt, men helt tilfredsstillende uten noe behov for ekstraordinært vedlikehold.– Det er et tankekors at kommunene sparer seg til fant og ikke forstår verdien av det de eier, sier hun.

Minste sliter mest

Det er spesielt de små kommunene som sliter. – Det er påfallende at de små kommunene har dobbelt så mange kvadratmeter per innbygger som de store, fastslår Hansteen.Hun vil ikke ta det til inntekt for at flere kommunesammenslåinger er den beste løsningen – den diskusjonen mener ikke RIF noe om. Men at små kommuner må se på arealene på nytt, gjøre noen tøffe valg, tenke mer sambruk og kanskje selge unna, det er hun ikke i tvil om.

Noen smarte

– Vi skal ikke bare snakke om elende, heller. Det er noen som gjør smarte ting, understreker hun. I Åmot i Hedmark samarbeider kommunen og Forsvaret om å bruke arealene. Drammen har en app som brukes til å bestille bruk av kommunens arealer, og den bidrar godt til å utnytte lokalene bedre.I motsatt retning peker hun på Bærum, som river to skoler for å bygge én ny, men som har funnet ut for sent at det ville blitt billigere å rehabilitere.– En forferdelig dum ting, Hadde de vedlikeholdt, kunne de modernisert til moderate kostnader eller solgt, i stedet for å dra på seg masse utgifter til nybygg og riving, sier Hansteen.Hun reagerer på at de kommunale og fylkeskommunale byggene glemmes i debatten: – Bygningsmasse, veier, vann og avløp er verdt 3800 milliarder kroner. Det er 42 prosent av oljefondet. Oljefondet er vi kjempeopptatt av å passe på, men bygningsmasse og infrastruktur tar vi ikke vare på.

Ventilasjon verst

Det som først og fremst er dårlig, er ventilasjonsanleggene. Det andre store problemet er fuktskader i fasader og vinduer.Det første som må gjøres, er å rette opp alt som går ut over helsa til dem som oppholder seg i byggene, mener RIF. Sykehjem, skoler og barnehager er de byggene som huser de mest sårbare i samfunnet, men også de byggene som fører til størst helseproblemer.– I 2016 ble det tatt stikkprøver i 100 barnehager. To av tre hadde muggsopp. Så ser vi at sykepleiere, omsorgsarbeidere og lærere er de som føler seg mest utsatt for dårlig inneklima, peker hun på.I 2017 ble det reaksjoner etter 61 prosent av Arbeidstilsynets tilsyn på skolene. I fjor viste undersøkelser at 36 prosent av de skolene som er i drift, ikke er godkjent etter forskriften om miljørettet helsevern. 52 prosent av de videregående skolene og 43 prosent av de kommunale skolene mangler vedlikeholdsplan.

Tiltakspakker skader mer

Ifølge RIF virker også tiltakspakkene fra regjeringen for å utbedre og vedlikeholde, til dels mot sin hensikt. I 2009 kom det en tiltakspakke for å få flere i arbeid, i 2017 var det krisen i oljenæringen som førte til midler lokalt på Sør- og Vestlandet.– Det er sikkert godt ment. Men når du må bruke pengene innen et år og det ikke er noen planer, da blir det klatting. Klatting tar ikke tak i det som er roten, som for eksempel fukt. Pussing på fasader kan i verste fall gjøre vondt verre, og inneklimaet er like dårlig etterpå, sier Liv Kari Skudal Hansteen.

115 kroner kvadratmeteren

Rådgivende Ingeniørers Forening anbefaler 115 kroner per kvadratmeter hvis vedlikeholdet skal bevare verdien på byggene.Bare 120 kommuner bruker så mye eller mer. De fleste bruker betydelig mindre.