PUMPEKLAR: Før den ventede skadeflommen i Mjøsa i år skal Geir Sivertzen bytte til større pumpe i kjelleren.
PUMPEKLAR: Før den ventede skadeflommen i Mjøsa i år skal Geir Sivertzen bytte til større pumpe i kjelleren.

Forebygger flomskader for egen regning

Han bruker flere titusener for å unngå millionskader. Fra forsikringsbransjen er det ikke en krone å få for å forebygge vannskader, konstaterer Geir Sivertzen.

Published

Han bor helt i vannkanten ved Mjøsa. Sivertzen på Gjøvik har et av de lavestliggende og mest flomutsatte husene langs innsjøen. Mens noen lar det skure og tar imot erstatning fra forsikringsselskapet sitt når kjelleren blir full av vann, vil Geir Sivertzen spare seg selv for tid og irritasjon og forsikringsselskapet for store utgifter.

Tok fisk i hagen

– Jeg husker ikke hvor store utbetalingene har vært, men i 1995 ble det i hvert fall over en million, sier Sivertzen.

Da sto vannet tre meter over normal sommervannstand. I hagen tok han en svær vederbuk på wobbler under epletreet sitt.
– Jeg hadde ikke noe forhold til flom før vi tok over huset her i 1987, men jeg skjønte at her måtte noe gjøres, sier han og forteller om hjelp fra blant andre Grundfos.

– Jeg fikk brutt opp kjellergulvet og lagd brønn med pumpe og en gammel brannslange som ble lagt utover plenen. Pumpen tok ikke nok vann, så jeg kjøpte ny, sier han.

90 prosent sannsynlig

Da Vesleofsen kom i 1995, var det ikke snakk om å pumpe noe. Tømmerhuset ble ødelagt, kjellergulvet måtte slås opp og alle de innvendige veggene måtte fjernes. Etterpå laget han sin egen beredskapsplan. Kommer det en 200-årsflom igjen, vil han ha flomvern, fastslår han og snakker om planer for plast oppetter veggen, paller og sandsekker.

Fukt i kjelleren har han annethvert år. Alt i kjelleren er flyttet opp fra gulvet. Men hvis det blir storflom, vil han unngå nye millionskader. I år regner NVE med 90 prosents sannsynlighet for at det blir skadeflom i Mjøsa.

1000 liter i minuttet

– Pumpene jeg har hatt, har en kapasitet på 150 liter hver seg. Nå skal jeg ha skikkelig overkill. Jeg har bestilt en Wacker Neuson-pumpe som tar 1000 liter i minuttet, og jeg bytter fra 75 til 110 millimeters rør, forteller han. Før han har fått gjort og betalt for rørleggerarbeidet, har det kostet ham 40 000 kroner.

Det er der han har gjort samme erfaring som både leverandører og rørleggere som vil få inn vannstoppere hos flere for å slippe vannskader: Forsikringsselskapene dekker skadene, men sier nei til å hjelpe til med å forebygge.

– Vi får ikke en krone i hjelp. Jeg vil ikke komme hvert år til forsikringsselskapet med en regning, sier han og understreker at han alltid har fått god hjelp når skaden er skjedd.

– Men de har ikke penger til forebyggende arbeid, sier Sivertzen.

Gjensidige: – Vurderer hele tiden

– Vi kunne sikkert gjort mer, innrømmer kommunikasjonssjef Bjarne Aani Rysstad i Gjensidige.

Mens det største gjensidige forsikringsselskapet i Finland, Lähitapiola, betaler vannstopper for kundene sine, har ikke norske selskaper noen lignende ordning for å hjelpe til med å unngå vannskader.

Han er enig i at det stort sett vil være bedre for både samfunnet og den enkelte å forebygge enn å reparere.
– Vi vurderer hele tiden hva og hvor mye vi kan gjøre på det feltet. Skadeforebygging er svært viktig for Gjensidige. Men så er det alltid noe man kunne gjort mer med, sier han.

– Vi forsøker å oppfordre til forebygging, i avtalene våre ligger det sikkerhetsforskrifter, og vi kommuniserer gjennom ulike kanaler for eksempel med SMS-er når det er varslet uvær. Så har vi rabattordninger på ulike produktområder. Vi vurderer kost og nytte løpende – hvilke rabatter man kan gi og hvilken effekt det har, sier Rysstad.