Forsikring sponser vannstopper

Han er utviklingssjef i Lähitapiola. Det finske forsikringsselskapet er gjensidig – det vil si at det er kundene selv som eier det. Når selskapet bruker penger på sensorer og vannstopper for kundene sine, er det god butikk både for kundene og selskapet, og også for rørleggerne, ifølge Korhonen.

Trekker kunder

– Vi tilbyr dette utstyret gratis til kunder som eier eneboliger: Vi kjøper det, og vi installerer det. Til gjengjeld vil vi kunne studere dataene som kommer inn, sier han. I tillegg får kundene som har vannstopper og sensorer, fem prosent avslag på premien, mens selskapet bruker ordningen i markedsføringen og mener at den vil trekke flere kunder.

– Løftet vårt er at vi hindrer de store skadene fra å skje. Vi vet at to prosent av kundene våre vil møte vannskader hvert år, og i Finland skjer det 100 vannskader om dagen, forteller Korhonen. Ambisjonen er å halvere vannskadeutbetalingene innen 2025.

Foreløpig er det 6000 kunder som har fått installert vannstopperen. Forsikringsselskapet ruller ut løsningen distrikt for distrikt. I nye byggeprosjekter er det enklere og billigere å installere vannstoppere, sensorer og annen ny teknologi, mens risikoen er større i eldre boliger. Ofte vet ikke eieren hvordan det egentlig står til med rør og kraner.

Har allerede lekkasjer

– Rundt 20 prosent av de husene vi installerer dette i, har allerede lekkasjer, forteller han.
– Det kan være et toalett eller en kran som drypper, men det kan også være potensielle vannskader, sier Claus Kurt Nielsen, som er sjef for digital innovasjon i Grohe.

Lähitapiola har valgt å installere Grohes Sense Guard hos kundene sine.

I løpet av 2020 blir det også lansert en løsning for større bygninger. I en enebolig er det enkelt å stoppe vannet hvis det begynner å lekke, og det er ikke noen tvil om hvem som har ansvaret. I et større leilighetsbygg er det ikke like enkelt, men Nielsen forteller at en løsning er på vei.

Forutsier behovet

Foreløpig prioriterer Lähitapiola eneboliger som er bygd fra 1960-tallet og frem til 1990-tallet. Etter hvert som det blir flere installasjoner, regner forsikringsselskapene med å lære mye av dataene som kommer inn. Ikke bare om hvor risikoen er størst, men også nok til å kunne forutsi når det trengs et rørleggerbesøk:

– Over tid vil vi kunne si at «du kommer til å få en lekkasje neste uke», forklarer Pasi Korhonen. Det største problemet så langt er det kundene selv som står for: Selv om de får beskjed om at de har en lekkasje, er det bare en av tre som ringer rørleggeren for å få fikset lekkasjen.

Kjede og lokale

Lähitapiola har også prøvd seg litt frem for å finne de riktige rørleggerne til å gjøre jobben. Nå kombineres en landsdekkende kjede og lokale firmaer.

– Vi trenger rørleggerbedrifter som forstår de mulighetene de har og at dette ikke bare er et enkeltoppdrag. Det kommer til å bli flere jobber. Det er en stor mulighet for bransjen, men samtidig må de sette av de ressursene som trengs og forstå at de må reagere på advarslene som kommer fra sensorene, sier Korhonen.

– Både kundene, rørleggerne og vi har mye å lære. Det er en ny verden for rørleggeren som må bruke produkter som er på internett og arbeide ved hjelp av telefonen sin. For oss som selskap blir det en helt ny måte å tenke på. Vi kaller oss ikke forsikringsselskap lenger – vi skal være en livsvarig sikkerhetspartner, sier han.

If: Ingen planer

Opprinnelig var det forebyggingsrådene fra Sigmund Clementz i If som fikk Claus Kurt Nielsen til å reagere på hvorfor norske forsikringsselskap ikke investerer mer i å hjelpe kundene med å forebygge mot vannskader. Clementz og If anbefaler kundene sine vannstopper, men vil ikke sponse dem.

– Vi vil gjøre det enkelt og gi gode priser til kundene våre. Og så er det sånn at sikringstiltak i boligen er noe som kommer kunden til gode. Det å unngå skader er noe vi gjør sammen som forsikringsselskap og kunder, sier han.

Clementz peker på hvordan stadig flere hjem får en eller annen form for smartteknologi. – Byggestandarder og byggeregler har endret seg mye opp gjennom årene – de som bor i gamle hus, har for eksempel ikke sluk på kjøkkenet. I sånne tilfeller er vannsensorer viktig for å kunne få melding raskt, sier han.

Lavere premier som følge av vannstoppere vil han likevel ikke være med på.

– Vi har veldig stor pågang fra alle mulige produsenter som lager mye smart teknologi, og som mener at nettopp denne teknologien burde gi en fordel på forsikringen. Men dette gjør du først og fremst fordi du vil unngå skader, sier Sigmund Clementz.