VENTILASJON
Først i Norge med helt nytt fagbrev
TVEITA: Her er de to første som har tatt fagbrev i ventilasjonsteknikk. Før jul får de selskap av nesten ti til.
Rejhan Ajeti (31) og Hossein Rahmanijou (65) har fagbrev i ventilasjonsteknikk. Det er det ingen andre som har ennå.
– Læreplanene var godkjent for vel et år siden. Siden da har vi bare ventet på første anledning til å få tatt fagprøven, forteller Henning Friis.
Han har sittet i styret i VKE i mange år og ledet arbeidet med læreplanene både for vg2 kulde-, varmepumpe- og ventilasjonsteknikk og vg3 ventilasjonsteknikk.
Praksiskandidater
De første som tar fagbrevet på ordinært vis, med to år på skolen og to år i lære, har igjen litt tid før de er ferdige.
– Praksiskandidatene kommer først. Cirka 50 praksiskandidater meldte seg, forteller Friis.
Praksiskandidatene må gjennom en teoriprøve. Det går an å melde seg rett opp til den, men det er vanskelig uten det nye teorikurs som VKE har sørget for å få utarbeidet.
– Det var veldig nyttig å ta den teorien, slår Rejhan Ajeti fast.
Kolleger
Både han, Hossein Rahmanijou og Henning Friis arbeider hos Luftkvalitet i Oslo til daglig. Ajeti begynte der etter at han hadde tatt kjøleteknikk på videregående.
– Jeg var her på utplassering og likte meg så godt her at jeg bare begynte. Jeg har ikke jobbet med kjøling siden. Men ventilasjon har jeg ikke hatt mulighet til å ta fagbrev i før nå, sier han.
Hossein Rahmanijou har bakgrunn fra høyskoler i både Iran, Storbritannia og Tyskland.
– Jeg har studert elektro og litt automatikk. Til Norge kom jeg for 15 år siden, forteller han.
Kunnskapen hans fra studiene er overførbar til jobben med ventilasjon i Norge, men han har ikke hatt papirene på den.
– Vi ser på måten han løser oppgavene på, at han kan elektronikk, understreker Henning Friis.
Han roser begge de to ferske fagfolkene sine for å ha vært gjennom en berikende prosess det siste året.
– På grunn av pandemien har jo alt tatt mye lengre tid, sier han.
Feilsøker
Friis forteller om en fagopplæring som er sammensatt av ventilasjons- og strømningsteknikk, automasjon og elektro.
– Ventilasjon blir mer og mer komplisert, mer og mer styring. Vi blir bindeledd mellom de forskjellige tekniske fagene, sier han.
– Hvis du tar det vanlige løpet nå, er det først vg1 felles for alle elektrofag. Så velger du linje, og da er det kulde-, varmepumpe- og ventilasjonsteknikk som gjelder. Etterpå går du ut i bedrift til enten kuldeteknikk eller ventilasjonsteknikk. Kuldeteknikk har vi hatt i mange år i forskjellige utførelser, sier han.
– Vi er også et elektrofag, og den store hensikten med fagbrevet har vært å sørge for at vi kan jobbe etter maskinforskriften. Tidligere har vi ikke hørt hjemme noe sted. Det var vært et montasjefag gjennom blikkenslager og ventilasjon, og det går ennå, men det har ikke noe med dette å gjøre. Dette er for å feilsøke, idriftssette og vedlikeholde ventilasjonssystemer. Vi overtar der montøren slipper, beskriver Friis.
Åtte–ti i år
Han har fått de to første ventilasjonsteknikerne med fagbrev på plass i egen bedrift. Men de neste er ikke mange dagene unna.
– Jeg regner vel med at vi har åtte–ti igjennom fagprøven i Oslo og Viken før nyttår, sier han.
Nå skal det også bygges opp prøvenemnder og etableres opplæringskontor. Når en voksen kar som 65-årige Hossein Rahmanijou tar fagbrev, så ligger det en tanke bak:
– Prøvenemndene består gjerne av folk med fagbrev, men vi har ingen med fagbrev. Vi ønsker å få fylt opp prøvenemndene med kandidater som for eksempel Hossein. Prøvenemndene er noe du kan holde på med om du nesten er pensjonist. Du må ha god faglig tyngde, sier Friis. Dermed er det aktuelt å sette sammen prøvenemnder med noen av praksiskandidatene som har lang erfaring før de tar fagbrev.
Så er det viktig å få flere opplæringsbedrifter.
– De kommer, men alt har tatt lang tid, sier Henning Friis.
