Norge dårligst på fornybar varme

Norge er desidert flinkest i Europa til å produsere fornybar energi. Bortsett fra Norge er det bare Island som produserer mer fornybar energi enn landet trenger.

Dobling i EU

Men det gjelder elektrisitet. Når det blir snakk om energien som brukes til å varme og kjøle bygninger, er Norge langt fra flinkest i klassen.

Eurostat har lagt frem tall fra 2004 og frem til 2020. I løpet av den tiden har EU mer enn doblet andelen energi til oppvarming og kjøling som kommer fra fornybare kilder.

I 2004 var den 11,7 prosent – i 2020 kom den opp i 23,1 prosent.

Varmepumper

Norge ligger godt over gjennomsnittet med 36,1 prosent fornybar-andel; opp fra 25,5 prosent i 2004. Det er likevel langt bak de andre landene i Norden og Baltikum. Island topper listen med 80,5 prosent – langt foran beste EU-medlem, Sverige med 66,4. Også Estland, Finland, Latvia, Danmark og Litauen har passert 50 prosent fornybar energi.

Bransjeorganisasjonen Rehva trekker frem overgangen til flere varmepumper som en av forklaringene på at fornybar-andelen vokser. Det samme peker Eurostat på, og varmepumpe-veksten har skjedd i både industri, tjenesteytende næringer og boliger.

I Europa er det Irland, Nederland og Belgia som bruker minst fornybar varming og kjøling, med andeler fra seks til åtte prosent.

Solceller øker mest

Mer enn to tredjedeler av elektrisiteten som produseres fra fornybare kilder, kommer fra vind og vann. Solceller vokser raskest og er oppe i 14 prosent. Strøm fra solceller er så godt som 20-doblet på bare litt mer enn ti år – fra 7,4 TWh i 2008 til 144,2 TWh i 2020.

Norge og Sverige skiller seg ut med tre ganger EU-gjennomsnittet når det er snakk om fornybar energi til transport. Sverige får 31,9 prosent av drivstoffet fra fornybare kilder, Norge 28,7 prosent, mens EU-gjennomsnittet er 10,2.

Eurostat definerer fornybar energi som energi fra vind, sol (både elektrisktet og varme), vannkraft, tidevann, geotermisk energi, varmepumper, biobrennstoff og fornybart avfall.