Foreslår enøk-støtte til håndverkerne

– Håndverkerne og byggevarehusene er de som står der når noe faktisk skal skje. Men de har null insentiv for å selge inn energieffektive løsninger. De står bare der med høyere risiko for å gjennomføre ukjente tiltak. Kanskje er det de som skal få støtten, de som skal selge inn dette til huseierne, foreslår Hauge.

Salgskanal

– Kanskje vi kan skape en salgskanal for energieffektivisering! Det har vi jo ikke i dag, sier hun.

Hauge stilte på møte med Naturvernforbundet, Nelfo, Norsk Varmepumpeforening og Elektroforeningen for å snakke om hvordan strømsparing i bygningene er den beste måten å spare energi på.

– Vi kan frigjøre 20 TWh; dobbelt så mye energi som det Oslo bruker. Ganske mye mer enn den samlede vindkraftproduksjonen i Norge. En ordentlig strømsparepakke kunne hjulpet både i dag og mange år fremover, sier Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen.

Ingen drahjelp

Daglig leder Rolf Iver Mytting Hagemoen i Norsk Varmepumpeforening forteller hvordan varmepumpeleverandørene merker bedre respons blant folk flest når mediene skriver mye om høye strømregninger. De som har stram økonomi, merker den dyre strømmen på kroppen, peker han på.

– De har ikke fått noen drahjelp av politikerne. Når folk skal gjøre noe med klimakampen, er det å brette melkekartonger, gjenbruke klær, spise mindre kjøtt og fly mindre. Energieffektivisering blir ikke sett på som et klimatiltak. Hele Europa snakker om energieffektivisering først, men her i Norge er det liksom ikke så viktig, opplever Hagemoen.

Også forbundsleder Jan Olav Andersen i El- og IT-forbundet og næringspolitisk direktør Tore Strandskog i Nelfo kritiserer politikerne for å la være å bygge opp gode støtteordninger for å spare energi i bygg.

– Det er 11 år siden Arnstad-utvalget sa hvordan vi veldig lett kunne spare 10 TWh innen 2020. Dette er de lavthengende fruktene, og rapporten er det bare å hente frem igjen, sier Strandskog, som selv satt i utvalget.

Næringsbyggene

Mens Strandskog trekker frem at 50 000 husholdninger sliter med å betale strømregningen, vil Guro Hauge, fagansvarlig for bygg og materialer i Zero, heller ikke glemme næringsbyggene.

– Det går det også an å gjøre ting som ikke koster penger for staten. Det er litt skummelt å tenke at alt skal være støtteordninger fra staten. Vi har hatt veldig god effekt i virksomheter som har satt i gang energiledelse. Det betyr at både ledelsen og driftspersonalet får en kompetanseheving, og vi har eksempler på at det har redusert energibruken med 30 prosent, sier hun.

Revisjonskrav

For eksempel kunne alle bygg som bruker mye energi, vært pålagt en energirevisjon. Det koster ikke staten en krone, samtidig som det vil være veldig lønnsomt for bedriftene, mener Hauge.

Hun viser til Universitetet i Oslo som et eksempel på virksomhet som ikke har gjort noe tidligere, men som har fått fantastiske resultater etter å ha innført energiledelse.

– En annen ting som koster lite for staten, er hvis det offentlige begynner å etterspørre i leiekontraktene sine at de bare skal ha energikarakter A. Da ville hele næringsbyggmarkedet begynt å energirehabilitere, spår Guro Hauge.