Aasland: For mye strøm, for lite varme

Torsdag fikk regjeringen kjeft for en «kraftløs» handlingsplan for energieffektivisering. Fredag fikk regjeringen kjeft for et statsbudsjett med «småpenger» til energieffektivisering.

Nå har olje- og energiminister Terje Aasland møtt bransjen og ekspertene for å snakke om eneff-handlingsplanen sin. 

– Det er første gang en regjering noen gang har lagt frem en enhetlig handlingsplan for dette, sier Aasland.

Strøm og varme

Han er klar på at den energien som kan spares på effektivisering, er den som er raskest tilgjengelig, som er uten konflikt og som er en fordel for lommebøkene til alle. Til tider høres han også ut som han er villig til å snakke om annet enn bare å spare strøm:

LES OGSÅ

Enova firedobler støtten til varmesentraler

– I Norge har vi hatt mye fokus på de høyforedlede elektronene og for lite på varme, sier han. Løsningen hans akkurat nå er 300 millioner til Husbanken til enøktiltak i kommunale bygg og 180 millioner til Enova for å styrke innsatsen for mer effektiv energibruk.

Mest snakker energiministeren likevel om å spare strøm. Målet for Norge nå er ti terawattimer redusert strømforbruk i hele bygningsmassen i 2030 sammenlignet med 2015. 

– Det aller viktigste vi kan gjøre, det er å redusere strømforbruket, sier han.

Handelsforbilde

Aasland bruker Bamble Handelspark, ikke langt unna hans egen hjemby Skien, som eksempel til etterfølgelse:

– Der er det dobbeltvirkende solpanel på alle tak. Det er boret etter bergvarme. De må ha litt lagring, men i utgangspunktet er handelsparken selvforsynt med energi. Det eneste de mangler strøm til, er billading. Det er fantastisk, sier Aasland.

Han roser utbygger og daglig leder Vidar Tellefsen: 

– Han har gjort det uten støtte. Fordi det er lønnsomt, fordi han tenker som en kreativ kremmer. Han tenker som så at «hvis jeg skal ha bygd til å leie ut om ti år, så må det være energieffektivt».

Passivminimum

Terje Aasland vil ikke støtte dem som allerede har råd til å energieffektivisere. Da vil han heller ha reguleringer. Og så mener han at det offentlige skal gå foran:

LES OGSÅ

Dette kan øke norsk kraftproduksjon med 40 prosent

– De statlige byggeprosjektene skal planlegges og gjennomføres med minimum passivhusstandard, sier han og vil utrede endringer i tek og i byggesaksforskriften for å øke energieffektivitet, fleksibilitet og lokal energiproduksjon.

Konserndirektør Jo Mortensen i Skanska etterlyser penger og mer forutsigbar utvikling i tek. 

– De millionene som regjeringen har lagt på bordet, er en tiendedel av det som trengs. Tek er minste felles multiplum; grunnplanken. Den må løftes. Hvis vi vet hvor mye den løftes, X prosent per år, vet vi hva vi trenger å gjøre, sier han.

Nok utredninger

Novap-sjef Rolf Iver Mytting Hagemoen oppfordrer regjeringen til å være tydeligere i målene: 

– Hvor mye skal kuttes på næring, industri og småhus? Hva kan vi ta med varmepumper, sol og etterisolering? Nå skjer det for lite og går for sakte, sier han.

Da politikere og bransjefolk snakket om energieffektivisering på frokostmøte, oppsummerte daglig leder Sigrun Gjerløw Aasland i Zero med å si klart fra om at nå er det nok utredninger.

– Dem har vi nok av. Vi har en masse gode tiltak som det bare er å vedta og bevilge penger til, sier hun.

Håndverkerstøtte

Aasland trekker frem ett forslag fra Energikommisjonen som det snakkes lite om: Støtte til håndverkerne slik at de kan bistå kundene med enefftiltak. 

– Da får de som faktisk står for oppsetting av boliger og hus, insentiver til å bygge inn tiltak, sier hun.

Zero-sjefen varsler en økonomisk smell for folk flest hvis det ikke gjøres noe nå. Når det kommer stadig strengere krav fra EU, blir det dyrt for den som ikke begynner å gjøre noe allerede nå. 

– Husleieloven kan brukes til å forby alle som ikke oppgraderer bygget sitt eller som har energistandard under et visst nivå, å sette opp husleien, foreslår Sigrun Gjerløw Aasland.

Vil effektivisere hvis de får penger

75 prosent av befolkningen har ingen planer om å gjøre energisparende tiltak i boligen det neste året. Men hvis de får støtte, gjør de helomvending. Da sier 70 prosent at de ville gjort det.

LES OGSÅ

Mange har ikke råd til å spare energi

Det viser en undersøkelse som Norstat har gjort for Bygg, reis deg-messen. Administrerende direktør Gunnar Glavin Nybø sammenligner eneff med vindmøller:

– Dette illustrerer at vi som bor i Norge, gjerne bidrar til å nå klimamålene om myndighetene kommer med ordninger som monner. I regjeringens handlingsplan ser vi at svimlende 23 milliarder går til ett havvindprosjekt. Med bare 180 millioner ekstra til Enova for energieffektivisering av bygg i 2024 går vi potensielt glipp av en besparelse tilsvarende 3.400 vindmøller, sier han i en pressemelding.

Hvis de får nok støtte til det, vil 56 prosent bytte vinduer og 29 prosent etterisolere vegger. 48 prosent sier at de ser på solceller som en løsning, 37 prosent er åpne for å investere i varmepumpe og 30 prosent vil vurdere en smart varmtvannsbereder. Det sier de selv, i hvert fall.