Frydenbø Eiendom AS forvalter og utvikler fast næringseiendom i Bergen.

Sparer energimillioner

Hittil har Frydenbø Eiendom kuttet energibruken i bygningene sine med 16 prosent. Det skal bli 20. De siste fire prosentene er de vanskeligste.

Publisert Sist oppdatert

De har spart inn flere millioner i energikostnader for leietagerne. Frydenbø Eiendom i Bergen vil ta utslippene fra eiendomsbransjen på alvor.

– Vi inngikk et samarbeid med Entro og tok utgangspunkt i 2016-tallene. Målet er at vi skal få en 20 prosent reduksjon av dem, forteller konserndirektør Håvard Fjæreide.

Drifterne kjører løpet

Han legger vekt på at det skal være bra for leietagerne også etter at energibruken kuttes. Byggene skal fungere. Nå er det konsernets egen driftsavdeling som driver utviklingen.

– Vi skal sørge for at leietagerne våre får drevet kjernevirksomheten sin, uforstyrret av byggeiers utfordringer med energi og teknikk, sier Tore Lilletvedt, som leder drift og forvaltning.

Derfor samarbeider Frydenbø med Airthings for å få på plass sensorer som følger med på hvordan tilstanden i lokalene faktisk er.
– Det gjør at vi har veldig korte linjer for å justere ting. Sensorene genererer også data til FDV-systemet vårt slik at vi skal få arbeidsordre ut til driftsteknikerne og reagere raskt, sier Lilletvedt.

30 prosent på hotell

Frydenbø har eiendommer på Damsgård, Minde og Åsane i Bergen og bilsentre rundt i landet, i tillegg til å eie den tidligere BKK-eiendommen på Kokstad og Dr. Holms Hotel på Geilo sammen med BHG Eiendom.

SPARER: Tore Lilletvedt (til venstre) og Håvard Fjæreide arbeider videre for å spare energi.

– Akkurat på hotellet har vi redusert forbruket med 30 prosent. Der var det mye å gripe fatt i: Et svært bygg med flere utbygginger helt fra 1909 til 2006, forteller Håvard Fjæreide. Frydenbø er også i ferd med å sertifisere flere av byggene sine etter Breeam In-Use.

– Vi må drive kontinuerlig forbedring hele tiden. Med kunnskapen vi har, er vi etter hvert blitt flinke til å gjøre interne analyser, tune oss inn og balansere leietagernes behov, sier han.

Sju millioner investert

De Frydenbø begynte prosjektet, var meldingen fra energi- og miljørådgiveren Entro at 10 av de 20 prosentene kutt kunne oppnås med å tune og justere de anleggene som allerede var i bruk.

– For resten måtte vi skifte ut og endre komponenter. Hittil har vi investert nærmere sju millioner i den typen tiltak, der hovedvekten har vært på nye aggregat og ventilasjonsanlegg, forteller Fjæreide.

– Velfungerende SD-anlegg er viktig, og ikke minst at vi kan bruke dem. Med sensorikken fra Airthings har vi kontrollfunksjonen som kan overprøve resultatene fra SD-anlegget. Nå har vi også mulighet til å styre via de sensordataene. Vi har et bygg i Åsane som vi har automatisert med målet at vi skal kunne styre direkte fra sensorikken, forteller Tore Lilletvedt.

Sensorikk og synsing

De to snakker varmt om hvordan du får bort all synsing med sensorikk. På Damsgård, der også hovedkvarteret til Frydenbø ligger, er det 230 sensorer. Dessuten går det an å utstyre dem med QR-koder slik at kundene kan få data direkte fra sensorene akkurat der de holder til.

– Det er mye raskere å finne det optimale for kundene når vi slipper at de sitter der og synes det ene og det andre. Det er viktig for oss at de har det bra, og hvis du har en rask respons, slipper du at folk går og snakker om det. Vi får parkert det med én gang, basert på fakta, sier Lilletvedt.

Lavere temperatur i lokalene og litt kniping på driftstidene har vært blant de lavthengende fruktene som sparte energi raskt. Frydenbø Eiendom ser at både drifterne og kundene er blitt mye mer bevisste på energiforbruket.

Konkurransefortrinn

– Gevinsten er i hovedsak gått til leietagerne, men vi ser det som et konkurransefortrinn å si at totalkostnaden for leietageren går ned. Det er totalkostnaden – husleie, energi og felleskostnader – som er viktig, peker Fjæreide på.

Nå som de siste prosentene skal hentes, må konsernet tenke også på den økonomiske bærekraften. Det er ikke sikkert det er fornuftig å skifte ut mange anlegg som kan leve lenge ennå.

– En tanke kan være at sensorikken hjelper oss der vi har gamle anlegg med dårlig automatikk. Der kan sensorikken gjøre at vi kan drifte manuelt bedre. Det er ingen fasit her, og så endrer jo alle byggene seg hele tiden, sier Tore Lilletvedt.

Powered by Labrador CMS