Tre av fire bommer på energien

Bare hver fjerde energieffektive bygning bruker den energien som var beregnet på forhånd. Resten bruker mer, eller til og med mye mer, viser svenske studier. – Det skaper problemer i bransjen og minsker samfunnets muligheter til å oppnå klimamålene, ifølge Per Kempe i PE Teknik & Arkitektur.

Han har ledet et prosjekt som ser på hvorfor det er sprik mellom prosjektert og målt energibruk og hvordan spriket kan reduseres. Det er Lågan som står bak. Lågan er et samarbeid for energieffektive bygninger mellom byggenæringen og myndighetene i Sverige.

Konstant avriming

Fukt og kondens er det aller første problemet som Kempe nevner i rapporten som han har vært hovedansvarlig for. Avtrekkets relative fuktighet måles bare i et fåtall av ventilasjonsaggregatene i boligbygg.

Rapporten understreker at problemene i kontorbygg generelt er temmelig parallelle med dem som finnes i boligene. Men akkurat fukt er et større problem i boliger:

– Boliger med høy fuktproduksjon på grunn av matlaging, vask og personlig hygiene får et høyere fuktinnhold i avtrekket. Dermed blir det mer kondens i varmegjenvinningen når utetemperaturen går mot null. Når innluften blir noen minusgrader, så fryser kondensen i varmeveksleren, forklarer Kempe.

Noen av ventilasjonsaggregatene som ble analysert, var i konstant avriming når det var kaldt ute. Derfor trengte de svært mye varme.

For små tanker

Balansert luftsirkulasjon er vesentlig for energibruken. Ventilasjonskanaler og rør kan gi fra seg store mengder energi om det ikke er arbeidet aktivt og tidlig med å begrense varmetapet. Kjølebroer i prefabrikkerte betongelementer kan bli store om de skal oppfylle kravene for å unngå brann og fukt. Også innregulering, idriftsetting og styring kan påvirke energibruken i boligen relativt mye, heter det i rapporten.

I analysene har flere av varmepumpene hatt driftsproblemer slik at de har brukt bare spisslast. Men også i svært energieffektive bygninger der de produserer både varme og varmtvann, så har mange fått problemer fordi akkumulatortankene ikke har stor nok kapasitet. Når de så prioriterer varmtvann, så har det gått ut over effekten på oppvarmingen og spesielt på avrimingen.

Må følge med

– Det er viktig at installasjonssystemene er prosjekterte slik at det går enkelt å måle energibruken i hvert enkelt delsystem. Dessuten er det viktig å måle og analysere funksjonen og energibruken til installasjonssystemene og sammenligne med hva som er prosjektert og tenkt, skriver Kempe.

Mange byggeiere er klar over at det er viktig å følge aktivt med på driften av bygningene sine, men de klarer det rett og slett ikke. De har ikke nok tid, ressurser eller kunnskap om hvor komplekse installasjonene er og hvordan ulike deler påvirker hverandre.

Den svenske rapporten er ikke nådig mot energiberegningene:
– De er ideelle beregninger og ofte «hardt optimerte» for å oppnå ønsket beregnet energibruk. Tap fra rør- og kanalsystemer settes ofte til sjablongverdier, iblant med bristende virkelighetsforankring, heter det. Også styringen er ofte idealisert – det er også vanlig med brister i produksjonen, det vil si utførelse, innregulering og idriftsetting.

I tillegg til selve rapporten har Lågan samlet en skikkelig database med erfaringer om alt fra varmetap fra vannet og dårlig isolering av kanalene til manglende målinger og problemer med styringen.