Reglene stopper strømkrisehjelp fra vannbåren varme

Industrien er brennhet. Den norske industrien har nesten 20 TWh overskuddvarme tilgjengelig. Det tilsvarer nesten ti prosent av hele primærenergiforbruket.

Komplisert

Egentlig er tallet enda høyere, forteller Sintef-seniorforsker Hanne Kauko. Beregningen som forskningssenteret Higheff har gjort, dekker nemlig bare industrien. Datasentre, store næringsbygg, avløp og andre kilder til overskuddsvarme i mer urbane områder er ikke medregnet.

Det er ikke bare-bare å ta i bruk industrivarmen. – Bruk av overskuddsvarme til bygningsoppvarming er mer komplisert og innebærer større risiko enn kjøp av fjernvarme eller strøm, skriver Kauko på Sintefs egen blogg.

Både reguleringene og økonomien kan hindre mer bruk av overskuddsvarme. Energiloven behandler varme og strøm svært ulikt, konstaterer en ny studie som forskningssenteret FME ZEN har offentliggjort.

Vare uten pris

Nettselskapene er nødt til å gi en plusskundeordning til en strømkunde som produserer sin egen energi. Noen slik ordning finnes det ikke for varme.

– Det finnes ingen rammeverk for prising av overskuddsvarme og heller ingen andre ordninger som støtter etablering av næringsvirksomhet med overskuddsvarme tilgjengelig i nærheten av potensielle brukere for varmen, forklarer Kauko, som har gjort studien sammen med Magnus Rotan, Ingrid C. Claussen og Ann Kristin Kvellheim.

Ja til vannbåren

– Utvidelse av både produksjonskapasitet for fornybar strøm og transportkapasitet i strømnettet er kostbart og arealkrevende. Derfor bør vi bruke andre energibærere der vi kan, skriver de. Forskerne minner om at bygningsoppvarming kan dekkes med andre energikilder og andre energibærere enn strøm, så lenge bygningene er tilrettelagt for vannbåren oppvarming.

I studien trekker de spesielt frem datasentrene, som kommer til å trenge mange ganger så mye elektrisitet som i dag. Det er noen tekniske barrierer som stopper utnyttelsen av overskuddsvarmen, men like viktig er de ikke-tekniske barrierene.

Temperatur og marked

Teknisk er det lav temperatur på overskuddsvarmen og mangelen på et lavtemperatur-varmesystem som skaper problemer. Men like stort er altså problemet med et marked som ikke fungerer: Det er ingen standarder for kontrakt mellom fjernvarmebedriftene og dem som har overskuddsvarme tilgjengelig, og det mangler gode samarbeids- og forretningsmodeller for en varmeforsyning som ikke er sentralisert.

Hanne Kauko trekker blant annet frem en løsning der en egen bedrift tar ansvaret for å investere og drifte et varmegjenvinningssystem. Der peker hun på Winns som et eksempel som ser på den løsningen, sammen med Trøndelag fylkeskommune og det nordtrønderske kraftselskapet NTE.

Åpen fjernvarme, lokale energimarkeder og direkte samarbeid er andre muligheter.

Det du leser akkurat nå, er faktisk også en del av løsningen. Positiv medieoppmerksomhet er viktig for å få realisert flere prosjekter, skriver Kauko.

Da tenker hun likevel først og fremst på oppmerksomheten om gode demonstrasjonsprosjekter. Med andre ord: Har du et godt tips om et prosjekt, så si fra!