Bygger du eller rehabiliterer bygg med teknologi fra 1987?

Kalenderen viser 2020, vi leser om smarte bygg og smarte hjem, men næringsbyggene våre har ikke sett den store transformasjonen enda. Det er ekstra tungt å være i BAE-næringen når bransjer utenfra gjentatte ganger snakker ned bransjen. Men dessverre tilhører dette godt dokumenterte påstander. La oss se på noen erkjennelser.

Published

McKinsey kom ut med en rapport i 2016 som viser at “construction” var på nest sisteplass for innovasjon rett over “agriculture and hunting”, og er det noe jordbruket har gjort de siste årene er det innovasjon i form av sensorikk.

Vi har også flere triste sannheter som gjentas i ulike forum,

● Byggene står for 32% av det totale energiforbruket og 19% av det totale Co2 utslippet i følge IPCC[1]

● 80 % av byggene i 2050 er allerede bygget iht UKGBC[2]

Vi har også litt flere uklare erkjennelser som sier at en plass mellom 16-20 % av næringsbyggene våre ikke har et overordnet styringssystem, med andre ord 80-84 % av byggene våre har vi ikke kontroll på. Vi har en løsning på energiutfordringer for byggene våre som kun passer for en lav prosentandel av næringsbyggene, gjerne de større byggene.

IOT, Eiendomsteknologi eller Proptech?

Stemmer det som McKinsey påstår om at vi er lite innovative?

La oss se på tekniske systemer og styring.

I dag er det BACnet protokollen som er standard i de fleste bygg. BACnet bølgen kom for fullt inn over oss i Norge rundt 2012, og kravspesifikasjoner erstattet blant annet LON med andre protokoller. BACnet som står for Building Automation and Control (BAC) networks og brukes i dag for kommunikasjon gjerne fra følere til undersentraler og gjerne helt opp i “Toppsystemet”.

Det har vært mye snakk om IoT (internet of things) siden 2008, men det er først i 2019 at dette har slått igjennom under navnet “Proptech” (Property technology/Eiendomsteknologi).

I dag brukes det gjerne til innsikt og vi har sett et utspring av sensorikk på alt mulig innenfor bygg. Det som er unikt med IoT er at alle dingsene snakker med internett, det vil at man gjerne er avhengig av en hardware for å få en tjeneste som kan være en temperatur verdi, men at selve softwaren for dette kontinuerlig oppdaterer seg. Dette har vi sett i bilindustrien med Tesla som startet med å laste ned oppdateringer, som ga mer hestekrefter og bedre batteri utnyttelse som resulterte i bedre rekkevidde. Siste oppdatering laster seg ned automatisk over natten. Men hvorfor gjør ikke byggene våre dette? Er det at slik at alle bygg bare fungere, uten feil, uten “bugs”?

For å forstå dette, synes jeg bilde som viser teknologien vi bruker og hvor den kom fra er viktig. Både Modbus og BACnet kom før internett var i hele tatt tenkt på. Internett ble ikke en skikkelig suksess før i 94-95 og da var disse protokollen allerede godt utbredt. Dette kan sies om de fleste protokoller som vi har brukt i historien til styring av bygg. Man ser også at dersom eksempelvis BACnet skal kommunisere gjennom routere blir dette fort mye støy og er ikke laget for det heller, kun lokal styring. Alle undersentraler eller “toppsystemer” på BACnet har heller ikke noe sikkerhet i dag. Kobler du deg til og spør, ja da får du svar.

Det som er imponerende med utstyr som vi bruker i bygg er levedyktigheten. Vi ser at mange fabrikater lever gjerne 12 år uten problemer, og det som er interessant er at når man erstatter produktet er det gjerne akkurat samme boksen man bruker. Det vil si at når du oppgradere bygget ditt, kan det være at teknikken fortsatt er helt lik. Bare at den er helt ubrukt.

Her synes jeg det blir interessant å dra paralleller mot bilindustrien igjen. Den er også levedyktig i mange år.
Her synes jeg det blir interessant å dra paralleller mot bilindustrien igjen. Den er også levedyktig i mange år.

Ville man da akseptert å kjøpt en helt ny bil, men ingen flere funksjonaliteter så lenge man fikk “ny bil lukten”? Eller hadde man i dag forventet å ha sensorikk, kamera, assistert styring, DAB radio osv?

Skal alt i skyen? Blir man da låst?

Veien mot skyen er blitt en selvfølge innenfor IT. Her har man en skalerbarhet med månedskostnader som er fornuftige istedenfor investeringskostnader som er store. De fleste jobber i skyen hver eneste dag i form av mail, videosamtaler og interaksjoner på ulike plattformer.

Hvordan påvirker dette BAE-næringen? Vi ser flere systemer som blir skybaserte. “Toppsystemer” som skal samle alle systemer i sin plattform. De fleste store leverandører i Norge har sine egne. Men er dette løsningen på kraften og åpenheten i skyen og hva system skal man velge? Dersom du som utbygger velger leverandør A sin skyløsning på bygg A er jo dette kjempebra, men da må du også på bygg B også velge leverandør A sin sky for å samle dette, det ser man at kan få konsekvenser på priser, da du er i utgangspunktet allerede låst. Og dersom du kjøper et bygg som har leverandør B sitt system, hva gjør du da? Skal du da betale for å få det igjen over til leverandør A, og vil det i hele tatt fungere?

Her blir det litt paralleller til den tiden da ulike leverandører hadde sitt eget bussystem, den tiden når Honeywell hadde C-bus og Johnson hadde N2 bus. Man var helt låst og hadde man først startet med en leverandør, så var man “gift”. Dette prøvde man å løse med “åpne” protokoller slik som Modbus og BACnet, men her opplever vi avvik på standardisering og merking, slik at det fungerer ofte dårlig i praksis at andre overtar undersentraler med tanke på tiden man bruker på å finne ut av hvordan det selskapet, eller den teknikeren tenkte. Men er det her data skal ende opp? Skal data samles i SD-anlegget eller er selve toppen en helt annen plass?

IT sin rolle i BAE-næringen

Skyen, datafangst, BI-systemer (business intelligence), maskinlæring og lagring av data er noe IT bransjen har gjort lenge. Microsoft, Google, Amazonw og IBM har lenge hatt mye data, og gode systemer for dette. Det er gjerne systemer det fleste bedrifter uansett er knyttet til i daglig arbeid. Her lagrer vi gjerne mye konfidensiell data, men hvorfor ikke data om byggene våre?

Det som er spennende med slike skytjenester er at man ikke låser seg mot selskaper som sådan. Dersom du snakker med IT leverandører vil de fleste levere gjerne to eller tre av disse, men gjerne være spesialisert på en av de. Men det finnes hundrevis av selskaper som f.eks leverer Microsoft Azure, som er skytjenesten til Microsoft, og som samtidig er eksperter på databaser.

Så med dette i mente spørs det om «toppsystem» tenkemåten egentlig omhandler en IT plattform og SD-anlegget skal være verktøyet for selve styringen lokalt.

Ved å knytte data fra ulike systemer kan vi få uante muligheter, det er først når man ser sensordata i sammenheng man kan virkelig få en verdi. Eksempel på dette kan være bruksmønsteret på bygget mot FM-fagene (Facility Managment). Dersom vi bruker Co2 for styring av spjeld, kan dette satt i system med maskinlæring gi viktig input til renhold og kantine om hvordan bruksmønsteret på bygget er i dag, til og med telle antall mennesker. Er leietaker A borte? Da skal det gjerne lage mindre mat i kantinen, men dersom leietaker A istedenfor er i felles møte etasje, ja da skal renholder gjerne ha fokus på det område istedenfor ubrukte kontorlokaler.

Hvordan bruke teknologi for besparelser?

Med tanke på mulighetsbilde rundt teknologi er det bare fantasien som setter begrensningen. Det som er veldig spennende er at en multisensor kan gi unik innsikt i ditt næringsbygg, la oss se på noen sensorene, hvordan kan vi tolke dette?

En desibel sensor måler lydnivået. Dette er en sensor vi har hatt lenge, den finnes blant annet i mange møteromsløsninger, uten at vi bruker denne. Men dersom vi bruker bakgrunnsstøy så er det enkelt å se når ventilasjonsanlegget starter og stopper.

Bilde er hentet fra Proptech Bergen og Cisco Webex Rooms enhet på møterommet
Bilde er hentet fra Proptech Bergen og Cisco Webex Rooms enhet på møterommet

Her ser man enkelt at ventilasjonsanlegget starter kl. 06.00 og stopper 19.30. Her kan vi enkelt lage alarmer mot FDV-systemer dersom du får et unødvendig stopp, kanskje trenger vi ikke å kontrollere tekniske rom så ofte?

Når vi vet hvordan ventilasjonsanlegget går kan vi se videre på mennesker i bygget. Her finnes det mye sensorikk som bruker kamerateknologi, telling av mennesker osv, men i mange bygg har vi Co2 sensorer, samt at det er sensorikk som er lett å få tak i. Disse sensorer kan gi oss en høy verdi om menneskelig aktivitet i et bygg.

Bilde er hentet fra Proptech Bergen fra Airthings sensorikk på møterom.
Bilde er hentet fra Proptech Bergen fra Airthings sensorikk på møterom.

Her ser vi at bruksmønsteret for møterommet er ikke før rundt kl. 10.00 og man avslutter 19.00. Dersom dette er samsvarende med resten av sonene som tilhører ventilasjonsanlegget kan vi se på muligheter for å spare inn noen timer på ventilasjonsanlegget.

En temperatursensor brukes som oftest for å si noe om inneklima, men dersom vi bruker dette på komponenter som avgir varme, kan vi tenke helt annerledes.

Bilde er hentet fra Proptech Bergen fra Disruptive Technologies sensorikk klistret på pumpe for varmebatteri.
Bilde er hentet fra Proptech Bergen fra Disruptive Technologies sensorikk klistret på pumpe for varmebatteri.

Som man ser på bilde er det tydelig når pumpe starter kl. 07.07, da øker temperaturføleren og vi kan også lage feilmeldinger dersom vi ser at denne stopper når den ikke burde det.

Hvordan lykkes med ditt nybygg eller rehabiliteringsprosjekt?

Vi har sett samme overskrifter siden 80-tallet; “Tekniske systemer virker ikke” “Teknikken forsinker byggeprosjektet” - Og dette går igjen. Hvorfor er vi da så redd for å forandre oss?

Uansett om du havner i den kategorien som har et overordnet styringssystem eller ikke, sørg for å stille de riktige spørsmålene. Vi har gått fra en periode der drift av bygg har vært noe driftsansvarlig alene holder på med, nå er data om bygget interessant for alle som tilhører bygget.

Det føles i dag som om teknologien fortsatt er langt der fremme og vi bygger og rehabilitere på den tradisjonelle måten. Da er det viktig med noen erkjennelser slik som McKinsey som viser oss sannheten om at vi er på nest siste plass innenfor innovasjon. Er det da teknikken som er prematur eller er det vi som er utdaterte?

La oss være enige om at i dag stiller vi spørsmålstegn rundt åpenhet av data, det er en god start! Det er viktig å sørge for at alle data har mulighet til å være transparent via API eller annen åpen standard som andre fag forstår. Da blir det enkelt å se at BACnet ikke har noe å gjøre på et toppnivå. Ingen andre enn byggebransjen forstår det, og vi sliter fortsatt med det. Den oppdaterer seg ikke automatisk, den har store sikkerhetshull. Så hvorfor prøve å lappe på dette istedenfor å prøve å bruke måter å snakke på som alle andre fag gjør? De fleste bruker API integrasjoner i hverdagen sin. Enten det er Spotify som spiller på Sonos, eller man streamer en Netflix film på Smart-TV. Det er først når data på tvers av kilder møtes at det skapes nye verdier, eksempelvis er det helt logisk at leietaker informasjon og energigivende data må møtes, dette henger jo sammen.

Databaser er også viktig å stille spørsmål rundt, det glemmes ofte i kravspesifikasjoner, men for IT-fag er dette noe av det viktigste.

Eksempelvis har man systemer slik som Tridium Niagara (SD-anlegg som har en stor markedsandel i Norge) som kan lagre data i åpent data format som støttes av maskinlæring, men som standard lagres det i proprietær database uten muligheter for fremtiden. Det er ikke sikkert at vi skal alltid ha det nyeste teknologi i bygg, men alle data skal alltid være åpne og muligheter for å hentes i andre systemer. Bare forestill deg mulighetene om et bygg hadde brukt åpenheten av data de siste 10-årene. Man kunne enkelt utnyttet åpen tilgjengelig maskinlæringskode som ser etter unormalitet. Det en en simpel algoritmer, men trenger mye data. Da hadde vi allerede vært mye lengre fremme enn vi er i dag. Men i dag starter i dag. Vi begynner vi fra null, da data i byggene våre er i systemer som ikke er laget for fremtiden.

Klarer vi å transformere oss i BAE-næringen? Det er ingen skam å invitere inn ny kompetanse. Man ser at “Proptech” klynger skapes, IT-fagene prøver å bli med på bygg. Kanskje er det akkurat det vi trenger for å innoveres. For ingen av disse fagene klarer helheten alene. Byggene er for komplekse for dette, den viktige kompetansen sitter man fortsatt med, men det å lagre, analysere, visualisere og bruke maskinlæring er det andre bransjer som har kommet mye lengre med.

Kanskje skal vi ikke ha et toppsystem, kun felles databaser som gjør at drift har en brukerflate, leietaker en annen, FM-selskapene sin egne og administrasjonen har gjerne et BI-system, men felles for alle er at de henter og skriver data til samme databaser.

[1] https://www.ipcc.ch/site/assets/uploads/2018/02/ipcc_wg3_ar5_chapter9.pdf

[2] https://www.ipcc.ch/site/assets/uploads/2018/02/ipcc_wg3_ar5_chapter9.pdf