VANNKVALITET
Kjøpte hus med udrikkelig vann
Huset ble solgt med så dårlig vann at kjøperen må bruke opp mot en million på å koble seg til nærmeste vannverk. Det var likevel ikke nok til å få hevet kjøpet.
Hun tok over huset i 2019, reklamerte raskt og hevet kjøpet etter fire måneder. Det godtok ikke selgerne.
Nå har boligkjøpet på Vestlandet vært gjennom to runder i retten. Dommerne er nesten like uenige som kjøperen og selgeren, men til slutt ble det klart at kjøperen må beholde huset sitt.
Skiftet farge
Dagen etter at kjøperen hadde flyttet inn, skiftet vannet i leiligheten farge. Vannet kom fra et privat borehull. Hun prøvde å spyle ut ved å sette på flere kraner, men dagen etter var det bare blitt større partikler i vannet, og det kalde vannet forsvant i flere rom. Hun hadde ikke annet å gjøre enn å flytte ut til hun hadde fått til en midlertidig løsning med vann i «elvestadrør» fra naboen.
Etter at hun hadde undersøkt mer og prøvd å pumpe ut vannet fra brønnen, bestemte hun seg for å heve kjøpet.
Brønnborefirmaet som hun hadde engasjert til en gjennomgang, fant ut at det ikke var drikkevannskvalitet på vannet. Labresultatene viste unormal farge, unormalt utseende og for mye aluminium, krom og nikkel i vannet.
Ødelagt bereder
Varmtvannsberederen i huset ble ødelagt noen måneder etter overtagelsen. Da var det store mengder masser i bunnen på den. Det samme gjaldt sisternen til et av toalettene.
Alternativet som kjøperen hadde, var å koble seg til det offentlige vannverket. Det ville koste rundt 840 000 kroner, ifølge pristilbud fra et lokalt rørleggerfirma.
Selgerne, på sin side, protesterte på at vannet hadde vært så dårlig før salget. De hadde ikke oppdaget noen problemer, de brukte vannet til å vaske ut av boligen og de brukte det også under visningen. Med andre ord var det mest sannsynlig at kvaliteten brått endret seg etter at kjøperen overtok, mente de.
Selgerne hentet dessuten inn tilbud om rensing fra et takst- og skadefirma. Det skulle koste snaue 60 000 kroner.
Offentlig vann
Gulating lagmannsrett viser til flere vitner som er klare på at vannkvaliteten i et borehull kan endre seg raskt, men at det neppe skjer uten ytre påvirkning fra for eksempel graving eller sprengning. Dommerne er likevel ikke enige om hva som skulle skje med salget. Mens tingretten gikk inn for å heve kjøpet, peker lagmannsretten på at selgerne sannsynligvis ikke visste at kvaliteten på vannet var dårlig. De hadde arvet huset og brukte det bare i perioder.
Ekspertene er enige om at nesten alt vann kan renses. Spørsmålet er hvor mye ressurser det skal brukes på det. Dermed fant lagmannsretten ut at det er offentlig vann som er alternativet.
Tilkoblingen koster rundt 40 prosent av kjøpesummen for huset. Likevel vil ikke lagmannsretten være med på at dette er nok til å heve kjøpet. Kjøperen kan bli boende i huset den tiden det tar å koble det til, med vann fra naboen. Dessuten er det ikke noe som tyder på at selgerne har sviktet og gitt feil opplysninger.
Over halve kjøpesummen
Retten mener at selgerne må betale det meste av det det koster å koble huset til offentlig vann. Litt fradrag blir det likevel, siden det offentlige vannet vil gjøre eiendommen både bedre og mer verdt. For det kutter retten snaue 15 prosent av utgiftene, cirka 120 000 kroner.
Dermed får kjøperen slått av 720 000 kroner i prisen, mens hun ikke får noen erstatning for de drøye 60 000 hun har brukt til å få vann fra naboen og betale rørleggeren for hjelp.
Kjøperen får delvis dekket utgiftene til rettssakene – for det må selgerne betale 360 000 kroner.
Alt i alt må selgerne ut med snaue 1,1 million kroner etter å ha solgt huset for 2,1 millioner.
